På kanten av tålegrensen

Den siste tiden har jeg jobbet med flere som balanserer helt på kanten av hva de orker. Ressurssterke, flotte mennesker som jobber og jobber. Fritiden er fylt til randen av andre aktiviteter - eller enda mer jobb. De liker å stå på. Har behov for å utvikle seg. Tar gjerne nye utfordringer. Og de tåler høyt trykk over lang tid. Noen ganger for lang tid.

Det har kommet til et punkt da de ikke fungerer slik de er vant til. De føler seg slitne hele tiden. Det hjelper ikke å sove ut i helgen lenger. Trening, som før ga overskudd, blir plutselig et ork. Ting tårner seg opp, de klarer ikke å være så effektive som de ønsker. Humøret daler. De prøver å presse seg enda mer, men det blir stadig vanskeligere å skvise sitronen. Det skremmer dem. Hva skal de gjøre?

De trenger rett og slett å ta det mer med ro. Lære å lytte til kroppen som skriker etter hvile. Dette kan være tungt å ta innover seg. Bare tanken skaper akutt motstand, for de er jo giret inn på fullt kjør. Frykter at de vil bli forvandlet til latsabber hvis de girer ned. Det er bare det, at fortsetter de å presse seg, så kommer de til å møte veggen på et tidspunkt. Bedre da å ta tak før det skjer.

Ingen er uunnværlig. Det er mulig å si nei uten at verden faller sammen. Man er ikke nødt til å få med seg alt. Det er både sunt og viktig å si stopp før kritiske grenser tråkkes over og noe rakner innvendig.

Vi trenger å lære å ta vare på oss selv. Skape balanse mellom aktivitet og hvile. Ingen kan gjøre den jobben for oss. Heldigvis er det mulig å få god hjelp og støtte underveis. Og likevel: vi må ta ballen og selv gjøre det som trengs.

Gevinsten er verdt å satse på: mer indre ro, fornyet overskudd, og ikke minst - finne tilbake til seg selv.

Coach:
Hvordan er saldoen på din energikonto for tiden?
Hvis den er lavere enn du ønsker: hva trenger du mer av, og hva trenger du mindre av i livet ditt?
Hvis du skulle gjøre ett grep som virkelig ville monne - hva ville det være?