Bli mer kraftfull på bare 2 minutter!

For ikke lenge siden ble jeg tipset om et TED-foredrag med sosialpsykologen Amy Cuddy med tittelen: «Your body language shapes who you are».
Det er vel verdt å bruke 21 minutter på, og jeg vil gjerne dele det med deg.

Cuddy snakker om hvordan vår kroppsholdning har en direkte effekt på sinnet og på hormoner som har med dominans og stressnivå å gjøre.

Hun har selv vært med på å gjennomføre forsøk som viser at 2 minutter med en kraftfull kroppsholdning («High-Power Pose») gir tydelige, målbare utslag.
Det samme er tilfelle med kraftløse kroppsholdninger («Low-Power Poses»).
 
I videoen ser du bilder med eksempler på ulike holdninger, og du får også høre Cuddys personlige historie, som gjør inntrykk.

Kun 2 minutter med en kraftfull kroppsholdning – og du vil få en mer kraftfull tilstedeværelse som gjør deg bedre i stand til å vise hvem du er og hva du står for.

Enten det er snakk om en presentasjon, et jobbintervju, et foredrag, å komme med innspill på møter, eller noe annet der du skal stå fram.

Dette er Cuddys oppfordring:
«Fake it ‘til you BECOME it.»
Lat som, og gjør det igjen og igjen (selv om du er vettskremt) inntil du BLIR det.
 
«Tiny tweaks can lead to big changes.»
Små forskjeller kan føre til store endringer.

Mitt ønske for deg i 2013 er at du med kraft og trygghet kan stå fram som den strålende personen du er, og vise alt det gode du har å by på.

God jul og godt nytt år!

Beste hilsen

Anne Helene

Finn din psykologiske type og bli bevisst styrkene ved den! Mer informasjon

Hva er det egentlig som motiverer oss?

Før jeg skiftet karriere for tjue år siden hadde jeg en god jobb, hyggelige kolleger og god lønn. Oppgavene var varierte og lærerike. Det vanket mange positive tilbakemeldinger på arbeidet jeg utførte. Jeg hadde eget kontor i et flott nybygg som lå fint til og hadde en super kantine.
Kort sagt: Forholdene var topp og jeg hadde ingen ting å klage over.

Likevel slet jeg med motivasjonen. Og lurte på om noe var galt med meg.
Hvorfor i all verden manglet jeg motivasjon når jeg ikke hadde noen grunn til det?

Vel, det var en grunn. En viktig grunn. Den forsto jeg først senere.

*

Vi har en liten hund som heter Xantos. Han elsker å være med på tur. Ofte løper han sammen med meg i lysløypa. Nylig fikk jeg demonstrert hvor store utslag (mangel på) motivasjon gir også for han.

Mandag: Jeg drasser Xantos etter meg som en 7,5 kilos vogn med firkanta hjul. Han beveger seg med stive, motvillige bein. Hele veien.
Onsdag: Jeg har en ivrig trekkhund som bykser av sted foran meg som en spretten kanin. Hele veien.

Samme hund. Frisk og rask. Samme rundløype.
Null motivasjon den ene dagen. Topp motivasjon den andre dagen.

Hva var nøkkelen til forskjellen i motivasjon? Været.
Mandag regnet det. Xantos hater regn.
Onsdag var bakken dekket av snø. Xantos elsker snø.
Ingen hundegodterier i verden kan konkurrere med været.

*

Vil du høre hva som motiverer oss til å gjøre en god jobb? (Det er IKKE penger.)
Få med deg dette svært interessante foredraget om motivasjon av Dan Pink, imponerende og morsomt illustrert av RSA Animate (11 min):



Hva som manglet for min del den gangen jeg slet med motivasjonen?
Dypere mening.

Coach:

• Hva betyr det for deg å kunne bestemme selv hvordan du vil utføre jobben din?
• Hva er du naturlig god på, hva nyter du å mestre?
• Hva er dypt meningsfylt for deg å bruke tid og energi på?

En magisk prikk

En av bloggene jeg følger, heter Zuna. Der finner jeg mye klokt og inspirerende.

Her om dagen leste jeg innlegget «Hva er meningen med livet?» Det handler om hvordan vi har lett for å jobbe mot det ene målet etter det andre, og stadig klatre oppover mot en fjelltopp. Mot et slags endelig høydepunkt som ligger der framme. Vi «er på vei », sier vi.

Så en dag begynner ting å gå mot slutten: karrieren, familielivet med barn, kanskje parforholdet. Vi stopper opp og lurer på hvor det ble av høydepunktet vi hele tiden har vært på vei mot. Er det forbi uten at vi merket at det var der, eller nådde vi det aldri?

Mange får en nedtur når de kommer til et slikt punkt. De ser seg tilbake og tenker: «Var det ikke mer? Eller er det noe jeg ikke har fått med meg?»

Forfatteren av innlegget inviterer til å innta et nytt perspektiv: Hva om livet er en prikk i stedet for en vei? Hva om hvert eneste øyeblikk er en prikk som kan være et høydepunkt i seg selv?

Da kunne vi stoppe opp og nyte øyeblikket, glede oss over det som er her og nå: en god kopp kaffe, et varmt smil, et mykt kinn, bølger som skvulper, tilbud på super'n ...

Mens jeg leste kom jeg til å tenke på en av mine spesielle øyeblikksopplevelser. Selv om det er mange år siden, har det brent seg inn i hukommelsen som noe magisk.

Det var høst, og jeg var med mannen min på firmatur på høyfjellshotell. Den ene dagen tok jeg meg en joggetur for meg selv. Jeg valgte en liten vei som snodde seg innover høstlandskapet med krokete fjellbjørk, gulnede gresstuer, lyng, lavkledde steiner og sildrende vann.

Etter en stund følte jeg meg plutselig sliten og tom. Det hadde vært godt med en liten hvil!
Jeg passerte et sted med en samling av gresstuer. Bakken så ganske tørr ut der.
På impuls stoppet jeg opp og la meg ned i gresset. Deilig! De gule stråene var som et mykt teppe under ryggen. Jeg strakte meg og spredte ut armene, trakk pusten dypt og lukket øynene. Snuste inn duften av naturen. Nøt stillheten.

Det var gråvær og surt drag i lufta denne dagen, men nede på gressteppet føltes det lunt og varmt. Ørsmå vindpust blafret over kinnene. Jeg åpnet øynene og kikket opp på himmelen som fløt grå og allikevel lys over meg. Bak en tynn hinne av grått klarte sola å nå fram med litt varme til ansiktet mitt.
Tiden sto stille.

Plutselig var det som om jeg ble ett med landskapet. Det føltes som hele naturen øste sin kjærlighet og sine gaver over meg. Henrykt tok jeg imot.
En dyp fornemmelse av velvære og tilfredshet vokste fram inni meg. Hver eneste celle i kroppen ble fylt til randen av en lykkefølelse. Ren, gjennomgripende, tindrende lykke.
«Akkurat nå mangler jeg ingen ting, ingen verdens ting», tenkte jeg og henga meg helt til følelsen.
Alt var komplett i det øyeblikket. Det var evig. Det var magisk. Jeg hadde ikke opplevd noe slikt tidligere. Jeg lå der i gråvær og gulnet gress og nøt det i fulle drag. Med smil om munnen og tårer i øynene.

Så kalte tiden på meg igjen og sa jeg burde komme meg tilbake til hotellet før mannen min begynte å lure på hvor det ble av meg.

Det magiske øyeblikket har jeg bevart i hjertet, takknemlig for at jeg fikk oppleve det.

Jeg er ganske sikker på at hvis vi klarer å være helt og fullt til stede og nyte det som er her og nå - uten forventninger, analyse eller sensur - så kan hvert øyeblikk i livet bli et høydepunkt. En magisk prikk.

Coach:

• Hvilke magiske øyeblikk har du opplevd?
• Hva har de gitt deg?
• Hvordan kan du nyte øyeblikket i dag?

«Det er DERE som er problemet!»

Skylde på hverandre
Hvorfor skal andre noen ganger gjøre ting så vanskelig for oss? Hvis de bare kunne skjønne at de må endre seg, ville alt bli så mye bedre, ikke sant?

Når noe ikke fungerer slik vi ønsker, er vi ofte raskt ute med å peke på hva andre gjør feil. Hadde det ikke vært for andres udugelighet, inkompetanse, vrangvilje, dumhet, latskap, unnfallenhet, egoisme, manglende antenner osv (listen kan bli lang!), så ville verden vært et bedre sted å være, i hvert fall for oss selv.

Det dumme med å vente på at andre skal forbedre seg, er at det likner på å vente på trekning i et lotteri: uvisst om det blir noen gevinst.
Andre endrer seg nemlig bare når de er motivert for det selv, ikke når VI vil. Dessuten er det sannsynlig at de andre mener feilen ikke ligger hos dem selv, men tvert imot hos OSS. Så er vi like langt.

Begges bidrag
Å skylde på hverandre er som å bite seg selv i halen.
Skal vi oppnå noe, er den sikreste veien til gevinst for begge parter, at BEGGE ser på hvordan de har bidratt til at situasjonen er som den er, og at BEGGE finner måter å gjøre ting annerledes på.

Det må nemlig alltid (minst) to til for å skape et mellommenneskelig problem. Det betyr at begge har gitt sitt bidrag til problemet. Altså er begge også en del av løsningen på det.

Mange problemer bunner i misforståelser. Vi tror vi vet, men vi har ikke nok innsikt i hverandres situasjon og behov.

I en vinn-vinn tilnærming finner man først ut hva som er det viktigste av det viktige for begge parter, og deretter tenker man kreativt rundt muligheter og løsninger som tar hensyn til begge deler.

Et eksempel fra jobbarenaen
På en arbeidsplass var et par erfarne og toneangivende personer misfornøyd med kvaliteten på arbeidet til noen av de nyere medarbeiderne. Oppgitte sukk, himling med øynene, baksnakking og spisse kommentarer var blitt en del av hverdagen. Det forsuret etter hvert hele miljøet.

De erfarne medarbeiderne mente de nyere måtte skjerpe seg og slutte å slurve så mye, mens de nyere medarbeiderne mente de erfarne kunne være hyggeligere og slutte med heksejakten på feil. Det hadde dannet seg en isfront der begge parter klaget og skyldte på hverandre. Tap-tap.

En ny leder tok tak i problemet. Lederen lyttet til de enkeltes ønsker og behov og inviterte til løsningsforslag som kunne forbedre situasjonen for alle.

Det viste seg at det meste av «slurvet» til de nyere medarbeiderne skyldtes mangelfull opplæring. Attpåtil var det en av de gamle traverne som ønsket seg nye oppgaver og syntes opplæring hørtes spennende ut. Vedkommende fikk mulighet til å prøve seg.

Det fungerte over all forventning. Personen trivdes godt med opplæring, og de nyere medarbeiderne fikk noen aha-opplevelser som bidro til å heve kvaliteten på arbeidet de gjorde. Dermed roet også «heksejakten» seg.

Lederen oppfordret alle til å gi hverandre positive tilbakemeldinger på ting som fungerte tilfredsstillende.

Etter hvert ble tonen i avdelingen merkbart bedre. Vinn-vinn.

*

I boken «Vinn-vinn kommunikasjon» kan du lese mer om hvordan vi kan få til vinn-vinn i praksis. Du kan kjøpe boken her.

Coach:

• Hvis du er misfornøyd med noe hos en annen person: I stedet for å gi næring til misnøyen, tenk på hva du ønsker i stedet. Hva ønsker du å se personen gjøre? Hva ønsker du å høre personen si? Hvordan ønsker du å føle deg når du omgås denne personen?
  Hva er det viktigste av det viktige for deg?
• Forsøk å sette deg inn i den andre personens situasjon og behov. Hva ønsker denne personen fra deg? Hva er det viktigste av det viktige for han/henne?
• Hva kan du gjøre, og hva kan den andre personen gjøre, som ivaretar de viktigste behovene hos dere begge?
  Hva kan være en ny mulighet dere kanskje ikke har tenkt på før?

Kommunikasjon - alltid mer å lære.

Kommunikasjon med piggtråd på linjen

«Når han kommer inn på kontoret og vil noe, reagerer jeg negativt med en gang. Jeg blir helt rød i toppen og full av motvilje. Det er frustrerende å reagere så sterkt. Skulle ønske jeg kunne ta det roligere. En annen kollega av meg har ingen problemer med å takle denne lederen. Han bare tar ham som han er, og gjør det han får beskjed om. Ingen negative følelser.»
Kunden ser på meg og virker nesten litt flau. Han er en kunnskapsrik og dyktig person med lang erfaring fra arbeidslivet.

Det han snakker om, er en leder som er relativt ny i organisasjonen, og som han synes det er vanskelig å forholde seg til. Når denne lederen (som sitter et hakk høyere enn min kunde) kommer inn på kontoret med sine ideer og planer, reagerer min kunde med spontan følelsesmessig protest. Kommunikasjonen mellom dem blir full av piggtråd. Hvorfor blir det sånn?

Etter at vi har samtalt mer om saken, står det tydelig fram: Den andre lederen utfordrer noen av kjerneverdiene til min kunde. Når han kommer inn på kontoret, er det alltid med en ferdig ide, en ferdig struktur og en ferdig plan for gjennomføring. Alt er bestemt og klarlagt og passet inn i en mal. Det er bare å skaffe ressurser og sette i gang.
Burde ikke det være befriende greit, da?

Ikke for min kunde. Noe av det viktigste for ham er å ha frihet til å komme med egne ideer, ha en inkluderende dialog, og være med og påvirke hvordan ting skal utformes og gjennomføres. Han brenner for dette. Det er det som gjør ham engasjert på jobb. Og han er god på det. Han har nyskapende ideer, evner å få folk med seg, og behersker kunsten å lede kompliserte prosjekter både stødig og fleksibelt fram mot et langsiktig mål. Med gode resultater.

Når den nye lederen kommer og presenterer sine ting, er det ikke rom for verken ideer eller innspill, dialog eller påvirkning. Han forventer et «yes, dette skal vi få til!» og umiddelbar iverksetting av hans egen plan som følger hans utvalgte mal.
I skrikende motsetning til hva min kunde ønsker og trives med. Det er ikke rart at min kunde reagerer med akutt motstand. Ikke underlig at engasjementet og motivasjonen hans har vært dalende siden denne lederen kom inn i organisasjonen.

Det er en direkte forbindelse mellom følelser og verdier/kjernebehov. Hvis noen utfordrer eller tramper på ting som er viktige for oss, reagerer vi følelsesmessig. Jo viktigere ting, jo kraftigere følelsesreaksjon. Dette er vårt eget innebygde alarmsystem.
Når alarmen går, kortsluttes vår vilje til å være lyttende og imøtekommende, og vi skifter fokus over til å beskytte eller forsvare oss i stedet. Den eller de vi forholder oss til, er kanskje ikke klar over at de har utfordret våre verdier/kjernebehov, men de merker motstanden!

Din livskvalitet henger nøye sammen med hvordan dine verdier og kjernebehov blir ivaretatt. Les mer om dette i boken Vinn-vinn-kommunikasjon. Du kan kjøpe den her.

Coach:

• Når ble du sist provosert av en annen persons måte å forholde seg til deg på? Hvilke av dine verdier/kjernebehov ble utfordret da?
• Når du kommuniserer med andre, hvor bevisst er du på deres verdier/kjernebehov og hva som motiverer dem?

Kommunikasjon - alltid mer å lære.

Den magiske hingsten

Det var en gang ei lita jente som likte å tegne. En dag fikk hun et bilde inni seg av en hest - en kraftfull hvit hingst. Den måtte hun bare tegne, og den skulle bli verdens flotteste!

Jenta hentet papir og blyant og satte i gang. I dyp konsentrasjon førte hun blyanten over arket. Levde seg intenst inn i hver linje og kurve. Tiden forsvant, likedan alle lyder omkring. Bare hun og tegningen eksisterte. Strek for strek trådte hesten fram.

Til slutt var tegningen ferdig. Jenta betraktet sitt verk. For en praktfull hingst! Skinnende hvit, rankt kneisende på kanten av et høyt stup. Den tykke manen flagret i vinden. Jenta kunne høre hingstens stolte vrinsk. Hun kunne føle kraften og spensten i dens muskuløse kropp. Den var magisk!

Bestefaren til jenta kom for å se. Jenta var svært glad i bestefaren og viste ivrig fram tegningen sin. Etter et raskt blikk sa bestefar, som hadde erfaring med hester: «Det er da ikke slik en hest ser ut. Du kan tegne bedre enn det!»

Jenta ble knust. Bestefar likte ikke hesten hennes! Etter at han gikk, tok hun fram viskelæret og visket brutalt ut hele tegningen mens tårene strømmet.

Hun ville så gjerne behage bestefar. Tung om hjertet fant hun et bilde av en hest og tegnet av det.

«Sånn, ja. Det var mye bedre!» sa bestefar blidt. Han var lei seg for at jenta hadde blitt så fortvilet og ville gjerne gjøre henne glad igjen.

Jenta så på den nye tegningen. En pen hest med riktige proporsjoner. En hest som sto rett opp og ned. Stiv, grå og livløs. Ingen utstråling, ingen vrinsk, ingen kraft, ingen bevegelse.
Den magiske hingsten var borte.

Med tiden glemte jenta denne opplevelsen. Hun ble flink til å forsøke å leve opp til andres forventninger, og hun trengte stadig andres bekreftelse. Selv om jenta fikk mye ros og godord, monnet det liksom aldri.

En dag dukket plutselig bildet av den magiske hingsten opp inni henne igjen, og hun husket hele hendelsen.
Med tårer i øynene bestemte hun seg for å ta hingsten tilbake. Omsider skulle den få lov til å skinne inni henne. Det som betydde noe, var at HUN syntes den var praktfull og magisk. Så fikk andre mene hva de ville!
Dette hjalp jenta, som nå er en voksen kvinne, på veien mot å føle seg bra nok akkurat slik hun er.

Coach:

• Har du opplevd at noe som er spesielt og verdifullt for deg, har blitt trampet på eller avvist av andre?
  Hva har det gjort med deg? Hva har du tenkt og følt etterpå? Hvilke konklusjoner har du trukket?
• Har du latt det som er så fint og meningsfylt for deg, miste sin verdi fordi andre ikke verdsetter det?
  Hvis ja, ta verdien tilbake for deg selv! La den fylle deg, skinne og synge i deg. Vit at dette er din spesielle skatt som ingen kan ta fra deg uten at du tillater det. Og det gjør du ikke. Skatten er din - i sin fulle skjønnhet og prakt!