fredag 22. juli 2011

Overflod og ubudne gjester

Hotellområdet er stort og velpleid. Lyse helleganger, grønne plener, trimmede hekker og fargerike trær og busker med blomster og blader som beveger seg lett i den varme brisen.

Skandinaver i alle størrelser, fasonger og solbruningsgrader rusler lettkledd omkring på gangveiene, ligger langflate på blå solsenger, eller plasker omkring i turkis bassengvann. En del har også benket seg under parasoller nede ved sjøen og nyter det azurblå havet.

Det er sydenferie med late dager, høy solfaktor og unger som aldri får nok av å bade og spise is.

Innimellom all solingen og badingen inntar man frokost, lunsj og middag fra rikholdige buffeter og velfylte tallerkener på a la carte-restauranter. Det bugner av frukt, grønnsaker, salater, kjøtt- og fiskeretter, sauser, bakverk og lekre desserter. Brus, øl og vin nytes fra kalde og duggvåte glass. Generøse porsjoner får magene til å strutte. Overflod på alle bauger og kanter.

Det finnes likevel noen "gjester" på hotellet som ikke kan nyte uhemmet av all overfloden. De har verken bestilt eller betalt, og de er heller ikke velkomne.
Katter. Smale katter som smyger seg omkring og håper å finne noen smuler her og der. Spinkle kattunger som tasser rundt og mjauer tynt etter moren sin.

Hotellbetjeningen forsøker å få kattene vekk. De vil ikke ha noen kattefarm på hotellområdet. Forståelig nok. Katter formerer seg raskt.

Blant hotellgjestene finnes det dyrevenner som setter ut vann og mat til de sultne kattene, diskret gjemt inni buskene.
Ivrige barn følger etter kattene og vil gjerne klappe og kose med dem.

Jeg sitter i restauranten med min velfylte tallerken når en av kattene kommer og smyger seg forsiktig mot leggene mine. Den titter opp. Sulten. Nydelig. To kattunger har jeg sett at den har. Jeg kikker meg stjålent rundt og "mister" en kyllingbit på gulvet. Katten sluker den lynraskt og stirrer opp på meg med store, klare øyne. Jeg "mister" en kyllingbit til, og enda en - en hel serie med biter. Alt forsvinner rett i kattemagen.

Det får ikke hjelpe at betjeningen ikke ønsker at gjestene mater kattene. Katten er sulten. Den trenger mat, mer enn meg med min feriemette mage. Noen ved et nabobord bidrar også med matbiter fra sine tallerkener. Katten tar takknemlig imot.

Jeg kjenner at jeg blir varm om hjertet. Det føles godt å gi. Samtidig vet jeg at jeg bidrar til å opprettholde hotellets katteproblem. I teorien ønsker jeg jo ikke det.
Men det får bare være. Akkurat nå synes jeg det betyr mest at kattemor har fått mat og dermed kan gi melk til sine to sultne små.

Coach:
Vi lever i en verden fylt av kontraster og dilemmaer. Det finnes mange spørsmål og ofte ingen enkle svar.
  • Når var du sist i et dilemma der motstridende interesser, hensyn eller verdier sto opp mot hverandre?
  • Hva valgte du å vektlegge mest?
  • Hvorfor syntes du nettopp dette var viktigst, og hva forteller det om deg som person?

lørdag 9. juli 2011

«Jeg hører hva du sier, men hva MENER du egentlig?»

Stille frokost på kjøkkenet. Mann og barn er ute av huset, og jeg nyter roen mens jeg slurper kaffe og tygger ettertenksomt på et knekkebrød. Ute titter solen fram. Strålene lager spill av lys og skygge på veggene. Ei skjære skvatrer fra et takmøne. Ellers ikke en lyd. Deilig.

«Boff, viæff!» Jeg rykkes ut av min egen tankeverden. På gulvet sitter hunden og ser opp på meg.
«Hei Xantos, hva er det du prøver å fortelle meg?»
«Vørrff, moff!»
Hm, han ser at jeg spiser. Han har sikkert lyst på noe godt. «Er du sulten, lille venn? Vil du ha mat?»
Xantos ser intenst på meg og begynner å logre. Jeg tar det som et ja og serverer litt hundemat i skålen. «Vær så god. Nam-nam!»

Xantos kaster et likegyldig blikk mot skålen. Så setter han øynene i meg med et bestemt: «Vuff, VÆFF!»

Den som kunne hundespråk. Vet at det går an å lære dyrekommunikasjon, men jeg har ikke kommet så langt ennå. Xantos er nok helt tydelig på sitt språk, men siden jeg ikke kan kodene, må jeg nøye meg med å gjette.

Jeg prøver neste alternativ: «Vil du gå tur, Xantos?» Bingo. Pelsdyret hopper og bjeffer begeistret. Snart er jeg ute på tur med en lykkelig hund som snuser seg ivrig fram langs veikanten og utforsker de siste oppslagene i den lokale hundeavisen.

Over til menneskenes verden. Det er ikke alltid så lett å skjønne hva folk MENER, selv om vi hører hva de SIER. Et budskap kan være underlig og fremmed, eller det kan være tåkete og utydelig. Det kan også ha dobbel bunn.
For eksempel kan «å, så fint for deg!» like mye bety «men hva med meg?» Eller «spiller ingen rolle for meg» kan bety «best å la deg bestemme, så slipper jeg bråk».
I Kina sier man ikke nei. I stedet smiler man og sier ja, men på en måte som den andre parten bør skjønne betyr nei. Temmelig forvirrende for en stakkars nordboer som forventer direkte tale (jeg har fått en prøvesmak).

Det som hjelper oss å oppdage at et budskap har dobbel bunn, er kroppsspråket og tonefallet hos avsenderen. Ordene henger ikke sammen med stemmen, mimikken, blikket og bevegelsene. Noe spriker eller skurrer. Som regel fanger vi det opp raskt (bevisst eller ubevisst) og stusser. Hva er det avsenderen EGENTLIG tenker og føler? Hva er det han eller hun EGENTLIG vil? Etter beste evne forsøker vi å tolke signalene vi har oppfattet, og finne ut hva som ligger bakenfor ordene.

Hvordan kan du svare på doble signaler, at en person sier en ting men mener noe annet? I boken Vinn-vinn-kommunikasjon finner du mer stoff om dette. Du kan kjøpe boken her.

Coach:
  • Når mottok du sist et budskap med dobbel bunn? Hvordan merket du dobbeltheten - hvilke sprikende signaler så/hørte/følte du?
  • Hvordan reagerer du vanligvis på doble budskap?
  • Når ga du sist doble signaler selv - i hvilken situasjon og overfor hvem? Hva fikk deg til å unnlate å være ærlig og direkte?

Kommunikasjon - alltid mer å lære.