«Jeg hører hva du sier, men hva MENER du egentlig?»

Stille frokost på kjøkkenet. Mann og barn er ute av huset, og jeg nyter roen mens jeg slurper kaffe og tygger ettertenksomt på et knekkebrød. Ute titter solen fram. Strålene lager spill av lys og skygge på veggene. Ei skjære skvatrer fra et takmøne. Ellers ikke en lyd. Deilig.

«Boff, viæff!» Jeg rykkes ut av min egen tankeverden. På gulvet sitter hunden og ser opp på meg.

«Hei Xantos, hva er det du prøver å fortelle meg?»
«Vørrff, moff!»
Hm, han ser at jeg spiser. Han har sikkert lyst på noe godt. «Er du sulten, lille venn? Vil du ha mat?»
Xantos ser intenst på meg og begynner å logre. Jeg tar det som et ja og serverer litt hundemat i skålen. «Vær så god. Nam-nam!»

Xantos kaster et likegyldig blikk mot skålen. Så setter han øynene i meg med et bestemt: «Vuff, VÆFF!»

Den som kunne hundespråk. Vet at det går an å lære dyrekommunikasjon, men jeg har ikke kommet så langt ennå. Xantos er nok helt tydelig på sitt språk, men siden jeg ikke kan kodene, må jeg nøye meg med å gjette.

Jeg prøver neste alternativ: «Vil du gå tur, Xantos?» Bingo. Pelsdyret hopper og bjeffer begeistret. Snart er jeg ute på tur med en lykkelig hund som snuser seg ivrig fram langs veikanten og utforsker de siste oppslagene i den lokale hundeavisen.

Over til menneskenes verden. Det er ikke alltid så lett å skjønne hva folk MENER, selv om vi hører hva de SIER. Et budskap kan være underlig og fremmed, eller det kan være tåkete og utydelig. Det kan også ha dobbel bunn.
For eksempel kan «å, så fint for deg!» like mye bety «men hva med meg?» Eller «spiller ingen rolle for meg» kan bety «best å la deg bestemme, så slipper jeg bråk».
I Kina sier man ikke nei. I stedet smiler man og sier ja, men på en måte som den andre parten bør skjønne betyr nei. Temmelig forvirrende for en stakkars nordboer som forventer direkte tale (jeg har fått en prøvesmak).

Det som hjelper oss å oppdage at et budskap har dobbel bunn, er kroppsspråket og tonefallet hos avsenderen. Ordene henger ikke sammen med stemmen, mimikken, blikket og bevegelsene. Noe spriker eller skurrer. Som regel fanger vi det opp raskt (bevisst eller ubevisst) og stusser. Hva er det avsenderen EGENTLIG tenker og føler? Hva er det han eller hun EGENTLIG vil? Etter beste evne forsøker vi å tolke signalene vi har oppfattet, og finne ut hva som ligger bakenfor ordene.

Hvordan kan du svare på doble signaler, at en person sier en ting men mener noe annet? I boken Vinn-vinn-kommunikasjon finner du mer stoff om dette. Du kan kjøpe boken her.

Coach:

• Når mottok du sist et budskap med dobbel bunn? Hvordan merket du dobbeltheten - hvilke sprikende signaler så/hørte/følte du?
• Hvordan reagerer du vanligvis på doble budskap?
• Når ga du sist doble signaler selv - i hvilken situasjon og overfor hvem? Hva fikk deg til å unnlate å være ærlig og direkte?

Kommunikasjon - alltid mer å lære.