Vinn-vinn kultur hos gjess

For noen år siden var jeg på et foredrag der en tekst om gjess basert på Andrew J. Lothian ble presentert av en foredragsholder fra Insights. Gjessene har en innebygd klokskap som gir et vinn-vinn samarbeid i flokken.

Det er fem ting som er sant om gjess:

1. Gjess flyr i V-formasjon fordi det bringer dem 70 % lenger enn om de flyr alene.
   Dvs: Vi kommer så mye lenger når vi samarbeider i samme retning.
2. Hvis en av gjessene kommer ut av V-formasjonen, sakker den akterut. Den sørger derfor for å komme seg tilbake i formasjonen igjen.
   Dvs: Følg med strømmen sammen med de andre som jobber i den retningen du vil. Det er så mye tyngre å komme framover hvis du setter deg utenfor og skal greie alt alene.
3. Gjessene bytter på å fly først i formasjonen.
   Dvs: Det er tungt å være i front. Avlast hverandre.
4. Hvis en gås blir syk eller skadet og ikke kan følge flokken lenger, blir alltid to gjess med den ned på bakken. De tar seg av den helt til den dør eller friskner til igjen. Deretter returnerer de til flokken eller finner seg en ny flokk.
   Dvs: Ta vare på hverandre. Hjelp hverandre.
5. Gjessene som flyr bakerst i V-formasjonen, kvekker på de som flyr først i formasjonen.
   Dvs: Hei hverandre fram. Det man trenger i ryggen, er støtte og oppmuntring.

Coach: Vi er alle del av en eller flere flokker - i familien, på jobb, på skolen, blant venner, blant likesinnede som vi deler interesser med, osv.

• Hva er din styrke i de flokkene du er med i?
• Hvordan kan du bidra til et vinn-vinn samarbeid i flokken i året som kommer?

Godt nytt år!

Julekalender med verdi for deg selv

Julekalender er vinn-vinn: kjekt for den som åpner kalenderen, og hyggelig for den som har gitt kalenderen og opplever at den blir verdsatt.

Hver morgen åpner jentene våre en ny gave på julekalenderen som mormor så sirlig har brodert. Den henger på veggen og bugner av pakker. Jentene er ikke små lenger, og gavene er enkle. Troen på julenissen har fordampet for lengst. Men det spiller ingen rolle. Gleden og forventningen lever fremdeles i beste velgående. De unge frøknene sirkler rundt kalenderen, kjenner på pakkene og gjetter på hva de kan inneholde. Om morgenen går kursen rett mot kalenderen, før de får gnidd søvnen ordentlig ut av øynene.

Har du egen julekalender? Jeg hørte nettopp om en familie der barna har laget en egen kalender til foreldrene. Hver dag kan foreldrene åpne en lapp der det står en ting barna vil hjelpe til med den dagen: rydde rommene sine, dekke middagsbord, gå ut med søpla, mate katten, osv. Slett ingen dum ide!

Her er en ide til - en gave fra deg selv til deg selv: Tenk igjennom hva som er grunnleggende verdier for deg, og lag en liste over dem. Det handler om overordnede prinsipper som gir livet ditt mening, og som bestemmer hva som er viktig og verdifullt for deg. Verdiene er dine ledestjerner når du skiller mellom viktig/uviktig, bra/dårlig, meningsfylt/meningsløst.
Eksempler på verdier kan være: glede, kjærlighet, frihet, tilhørighet, trygghet, spenning, nytelse, fellesskap, ro, læring, harmoni, utfordring, nærhet, raushet, kreativitet, skjønnhet, inspirasjon, omsorg, oppriktighet, innsikt, tilstedeværelse ...

Vi har alle et sett med personlige verdier som det er godt å tenke på. Disse verdiene stemmer med hvem vi er, og hva vi står for. De lyser oss opp innvendig, de skaper gjenklang og harmoni inni oss, og det gir oss en følelse av velvære å kjenne på dem. Når vi lever i tråd med våre verdier, har vi det godt med oss selv.

Lag en lapp for hver verdi og putt dem i en skål. Om morgenen trekker du en vilkårlig lapp og leser verdien som står på den. (Putt deretter lappen tilbake i skålen og bland den med de andre lappene igjen.) Tenk på noe som kan gjøre denne verdien levende for deg i dag. Noe enkelt du kan gjøre eller oppleve som vil gi deg en direkte erfaring av verdien.

Anta at du trekker verdien «glede». Hva kan gi deg en direkte erfaring av glede i dag? Hva kan DU gjøre for å skape en opplevelse av ekte glede i livet ditt i dag? Det behøver ikke være noe stort. Bare en liten ting, et kort øyeblikk. Poenget er at du den korte stunden skal erfare verdien fullt og helt, nyte den, føle den med hver fiber i kroppen din. Som et friskt pust, en vitaminpille, en gave fra deg selv til deg selv.

Dette er vinn-vinn. Når du gir noe godt til deg selv, får du det bedre med deg selv. Det gjør at du også har mer å gi til andre. Og det kommer jo dem til gode!

I dag trakk jeg «stillhet». Jeg har unnet meg en stund vekk fra alle lyder og aktiviteter. En stund helt for meg selv, der skuldrene senkes og tankene faller til ro. Det er bare pusten som går, dypt og rolig. Jeg er til stede i meg selv. Stille. Helt stille. ... Utrolig deilig.

*

Coach:

• Hvis du skulle velge 1 verdi som du ønsker mer nærværende i din hverdag, hvilken ville det være?
• Hvilken forskjell ville det gjøre for deg om du opplevde mer av denne verdien hver eneste dag?
• Hva er et første steg du kan ta for å gjøre dette til virkelighet?

Hvis du vil vite mer om verdier og hvor viktige de er for livet ditt, finner du et eget kapittel om det i boken Vinn-vinn-kommunikasjon som du kan kjøpe her.

Er det mulig å få til vinn-vinn-kommunikasjon med alle?

Jeg fikk nylig følgende spørsmål: «Det er en ting jeg lurer på, og det er hvordan man oppnår en vinn-vinn-kommunikasjon med en man mistenker har en personlighetsforstyrrelse (er følelseskald helt inn til det innerste i sjelen). Kan du si noe om dette?»

Et viktig spørsmål, takk for det! Her er mine tanker om forutsetningene for å oppnå vinn-vinn-kommunikasjon generelt, og hva vi kan gjøre når vi støter på hindringer.

Vinn-vinn handler om å få til et samspill der ingen opplever å stå igjen som tapende part. Alle blir behandlet med verdighet og respekt.

Siden vi er forskjellige og har ulike ønsker og behov, betyr det at vi noen ganger må være villig til å tenke nytt, vise raushet og kanskje strekke oss i forhold til egne preferanser og ønsker. Men vi må ikke forstrekke oss!

Vi har en «buffersone» der vi kan gi og ta uten å gå på akkord med oss selv.

Her finnes våre preferanser. Det vil si ting vi foretrekker, men som ikke er så viktige at de er av typen «må-ha». Så lenge vi tøyer og strekker innenfor buffersonen vår, er det greit. I diskusjon med andre kommer vi da fram til løsninger som muligens ikke er optimale for oss, men som likevel er helt akseptable for begge.

For eksempel: Lars og Oda driver et firma sammen. Oda er brennende opptatt av politikk. Lars er oppslukt av seiling. Begge tenker på den andres lidenskap med et gjesp.
Tidligere boblet de over av sitt eget og pratet i vei for å overbevise den andre, som på sin side kjedet seg og fikk gnagsår i ørene. Dette tok nesten knekken på den ellers gode tonen dem imellom.
Nå har de blitt enig om å la hverandre snakke LITT om sin lidenskap når de har noe nytt de brenner etter å dele, og at de da forsøker å lytte oppmerksomt til hverandre. Slike korte doser med full oppmerksomhet fungerer bra og bidrar til at begge føler seg hørt og verdsatt. Utover dette konsentrerer de seg om jobbtemaer og andre ting som begge har interesse av. De lange og intense samtalene om politikk og seiling tar de med likesinnede på andre arenaer.

Dypere enn buffersonen har vi en kjerne som består av våre viktigste verdier og behov. Disse må vi sørge for å ivareta. Ellers visker vi ut oss selv og tærer på vår egen integritet og essens, noe vi til slutt kan bli utladet, deprimert eller syk av.

Eksempler på kjerneverdier kan være rettferdighet, likeverd, ærlighet, glede, mot, kjærlighet, respekt, trygghet, samhold … En del av kjerneverdiene vil være felles for de fleste mennesker. Andre er individuelle.

Det gjelder å bevisstgjøre hva som ligger i buffersonen, og hva som ligger i kjernen, og kunne trekke en tydelig grense rundt kjernen: «hit, men ikke lenger». Da vet vi hva vi har å gå på, og når vi må si stopp for å ivareta oss selv. Dette er en kontinuerlig prosess.

Innstilling er avgjørende for begge parter. Hvis man ikke er villig eller i stand til å lytte, vise respekt og ha en viss grad av velvilje og imøtekommenhet overfor andre, kan det være umulig å få til vinn-vinn-kommunikasjon.
Er vi på helt forskjellige planeter og snakker to vidt forskjellige «språk» uten noen felles møtepunkter, blir det som å stange hodet i veggen.

Jeg tenker at det første vi kan gjøre, er å granske vår egen innstilling. Er vi genuint opptatt av å få til dialog og løsninger som er ok for både oss selv og andre? Er vi villig til å lytte og eventuelt strekke oss litt for å oppnå dette? Eller overskygges innstillingen av en annen type agenda?

Noen ganger oppfatter vi andre som «umulige» fordi de ikke vil kjøpe inn på vår egen versjon av hva som er sant og riktig, og fordi de ikke går med på våre egne (fasttømrede) ønsker og krav. Dermed er vi egentlig like stri og «umulige» selv, og havner i en slags stillingskrig eller konkurranse om hvem som har rett, vet best og skal ha det siste ordet.
Hvis vi ikke gjennomskuer vår manglende vilje til å lytte og vise fleksibilitet, bidrar vi til å skape en mur mellom oss selv og den andre.
Det er lett å havne i denne bakevjen hvis følelsene har kommet i kok og frontene hardner. Tenk for eksempel på separasjons- og skilsmissesaker der to ellers oppegående og hyggelige mennesker går i vranglås i forhold til hverandre.

En bekjent av meg fortalte om et tilfelle der hun hadde bedt en mannsperson om en tjeneste som innebar særbehandling i forhold til noen regler. Han beklaget at det ikke lot seg gjøre og holdt på sitt til tross for betydelig press fra henne, noe hun ergret seg sterkt over. Litt senere kom han tilbake og fortalte fornøyd at han hadde funnet en måte å ordne det på likevel. Da avviste hun ham blankt og sa det var for sent, selv om det ikke stemte. Han prøvde å overtale henne, men hun sto på sitt. Overfor meg rettferdiggjorde hun seg med at han var så vrang og rigid i starten, så da kunne han bare ha det så godt. Men var hun noe bedre selv når det kom til stykket? Jeg er tilbøyelig til å kalle dette tap-tap-kommunikasjon.

Dersom du er trygg på at du viser oppriktig velvilje og respekt, lytter og gjør ditt beste for å få til vinn-vinn-kommunikasjon med en annen, kan du ikke annet enn å avvente responsen du får. Så må du forholde deg til den. Blir du konsekvent møtt på en respektløs måte (f eks at du blir avfeid, oversett, latterliggjort eller angrepet), tenker jeg det beste du kan gjøre er å ivareta din selvrespekt.

Merker du at samspillet får en karakter som innebærer gjentatte overtramp på dine personlige kjerneverdier og kjernebehov, er det på tide å sette tydelige grenser. Du er selv ansvarlig for å definere og ivareta dine egne grenser.
Gi rolig, klart og bestemt uttrykk for hva som er greit, og hva du ikke vil akseptere. Hvis dette ikke blir respektert, sørg for at du får tilstrekkelig avstand til den det gjelder. Vurder å avslutte hele relasjonen dersom det er mulig og du trenger det for å ivareta din integritet.

*

Vinn-vinn-kommunikasjon handler i bunn og grunn om innstilling. Når viljen til å lytte og ta hverandre på alvor er oppriktig til stede hos begge/alle, ligger vinn-vinn til rette som en stjerne som er klar til å plukkes ned fra himmelen. Ikke bare kan vi finne løsninger som er ok for alle. Med litt kreativ tenkning kan vi oppdage løsninger som også er optimale for alle. Det gir et kick når dette skjer. Prøv og se hva du erfarer!

Coach: Når du ønsker å få til vinn-vinn-kommunikasjon med en annen, lytt godt til hverandre. Konsentrer dere om å tydeliggjøre hva som er viktig for hver av dere, og hvorfor dette er viktig. Tenk deretter fleksibelt og kreativt for å finne en løsning som respekterer det viktigste av det viktige for begge.
Lykke til!

Er du offer eller regissør for dine tanker?

Når vi snakker om kommunikasjon, handler det oftest om utvekslinger mellom oss selv og andre mennesker. Det finnes imidlertid en annen arena for kommunikasjon som er minst like interessant, og den eksisterer inni oss.

Vi kommuniserer hele tiden med oss selv på ulike plan innvendig.
Inni oss går det en strøm av beskjeder fra oss selv til oss selv. Disse beskjedene kan ta form av tanker, stemmer, fantasibilder, følelser eller fornemmelser.

Noen ganger oppleves det som å ha en kommentator inni hodet, en som sitter parat ved mikrofonen og følger med på alt vi gjør. Den bedømmer våre handlinger, forteller oss hvem vi er og hva vi er verdt (eller ikke verdt), hva vi kan forvente (eller ikke forvente) av livet, hvilke sjanser vi har for å lykkes (eller ikke lykkes) med ting, osv.
Vår indre kommentator kan være en venn som løfter oss opp og heier oss fram. Den kan også være en bitende kritiker som trekker oss ned og lammer oss.

Den indre strømmen av bilder, ord og følelser går ofte på autopilot. Som favorittlåter fra en gammel jukeboks spilles de samme beskjedene av om og om igjen. De surrer og går i bakhodet halvt bevisst, halvt ubevisst. Sakte men sikkert setter de dype spor i vår bevissthet. De påvirker vårt selvbilde, initiativ og energinivå og former våre håp og forventninger.

Hvor kommer de fra, disse automatiske tankene, bildene og fornemmelsene?
De har sitt utspring i erfaringer vi har gjort oss gjennom livet. Alt vi har opplevd på godt og vondt - alt vi har sett, hørt og følt - har vært med på å skape holdninger og forventninger om hva som vil skje i framtiden. Disse popper automatisk opp når vi står overfor nye situasjoner: tanker, bilder eller følelser av om ting vil gå bra eller dårlig.
Videre har andres bedømminger og karakteristikker av oss - særlig dem vi mottok i tidlige år - en tendens til å sette seg i ryggraden og bli til merkelapper og læresetninger vi har kjøpt om oss selv: hvilke personlige egenskaper vi har, vår egenverdi og våre muligheter i livet.

Noen har en naturlig tendens til å gi lyse, glade og optimistiske beskjeder til seg selv. Andre har en hang til mørkere og mer pessimistiske toner, kanskje til og med direkte selvdestruktive.

Enten man har et lyst sinn eller ikke, kan livet enkelte ganger by på motbakker som er så lange og bratte at motet og gnisten gradvis tæres bort. De indre beskjedene blir dystrere og dystrere. De skaper en nedadgående spiral som tar selvbildet og overskuddet med seg i dragsuget. Framtiden kan synes som en lang mørk tunnel uten noe lys i enden. Hva gjør man da?

En bekjent av meg opplevde å være arbeidsledig over lengre tid. Normalt er hun en blid, aktiv og energisk kvinne. Men etter hvert som tiden gikk og hun fikk avslag på alle jobbene hun søkte på, ble hun mer og mer usikker. Til slutt ble hun deprimert og gikk hjemme og sturet mesteparten av tiden.

En periode så vi ikke noe til hverandre. Så traff jeg henne tilfeldigvis på gata en dag. Hun var sitt gamle jeg igjen. Med et stort smil fortalte hun at hun nettopp hadde fått to gode jobbtilbud! Nå måtte hun bare bestemme seg for ett av dem. Jeg klappet i hendene av begeistring og spurte hvordan hun hadde klart å få til dette.

«Vet du», svarte hun, «jeg var så langt nede at jeg til slutt skjønte at jeg bare måtte gjøre noe. Det beste jeg vet er å være ute i naturen. Jeg hadde ikke hatt ork til det på lenge. Nå begynte jeg å tvinge meg selv ut på tur i skogen. Ut og gå, gå, gå - på ren vilje. Hver dag, i flere timer, uansett vær og vind.
Kjenne solen varme i kinnene, regnet piske i ansiktet og vinden blåse i håret. Høre fuglene kvitre og bekkene sildre. Snuse inn duften av bark og lyng. Føle freden og roen fra de store trærne.
Etter som ukene gikk begynte jeg sakte men sikkert å få tilbake overskuddet, og tankene ble lysere igjen.
Så oppdaget jeg plutselig noen interessante jobbannonser. Jeg søkte og fikk tilslag på to av jobbene!»

Øynene hennes glitret, og hun fortalte ivrig om hva slags jobber det var. Dagen etter valgte hun den ene og begynte i full stilling like etterpå.

Denne kvinnen kom til et punkt der hun sa STOPP og tok regien over sin indre misere. Hun brukte ren VILJEKRAFT til å dra seg selv etter håret opp av sumpen hun befant seg i. Centimeter for centimeter. I begynnelsen var det tungt. Hun måtte kjempe for å overvinne følelsen av håpløshet og verdiløshet og erstatte den med nye beskjeder til seg selv: «Jeg kan! Jeg vil! Jeg SKAL!» Gradvis gikk det lettere. Steg for steg fant hun tilbake til seg selv, og tankene ble naturlig mer optimistiske.

Tankene våre har lett for å bli selvoppfyllende profetier. Vi kan velge å ta regien over dem i stedet for å være offer for dem. Lett å si, ikke alltid like lett å gjennomføre. Vi må VILLE det sterkt nok.

Enkelte ganger kan det oppleves som å skulle snu et tankskip. Sterke krefter skal dreies i en ny retning. Det kan bety tunge og seige tak som får det til å bruse i vannmasser, knake i fortøyninger og skrike i metall. Men det lønner seg å være utholdende og ikke gi seg, for det skaper resultater på sikt. Når skipet først har funnet sin nye retning, går det stødig den veien. Noe som betyr at vi får mer av det vi ønsker, og mindre av det vi ikke ønsker. Garantert.

Coach: Observer bildene, beskjedene og fornemmelsene som din indre kommentator skaper. Løfter de deg opp, eller trekker de deg ned? Hva kan du med fordel ta regien over og dreie i en annen retning?
Hvis du vil jobbe mer med dette, kan jeg anbefale Trine Åldstedts bok: «Alt sitter i hodet».
Måtte din indre kommunikasjon bli en god og støttende venn!

Tatt på sengen av åpenhet

Han er høy og kraftig og sitter og skuler rundt på de andre kursdeltakerne. De flytter seg uvilkårlig unna. Synes han virker truende. Lurer på hva han gjør i denne gruppen som er samlet til to ukers retreat med selvutvikling som tema.

Ganske snart reiser han seg og utfordrer kurslederen. Tonen er brysk og aggressiv. De andre deltakerne holder pusten. Kurslederen er en erfaren kvinne som ikke lar seg vippe av pinnen så lett. Hun har ledet mange selvutviklingsgrupper opp gjennom årene. Rolig og bestemt oppforder hun ham til å delta på lik linje med de andre og prøve ut verktøyene og øvelsene som blir presentert. Han har tross alt meldt seg på dette frivillig. Med et grynt setter han seg igjen.

Gruppen jobber med ulike temaer og øvelser. Deltakerne åpner seg for hverandre og deler av sine tanker, følelser, drømmer og erfaringer.
En av oppgavene som det settes av rikelig med tid til, er at de skal fortelle hverandre sine livshistorier: barndom, oppvekst og voksen alder. Gleder og sorger. Oppturer og nedturer. Skuffelser og håp. Hendelser som har gjort spesielt inntrykk på dem og preget dem som personer.

Det skjer noe med den mannlige deltakeren. Bryskheten forsvinner. Han begynner å vise interesse for de andre i gruppen.

Noen dager senere mens gruppen sitter samlet, reiser han seg, går fram til kurslederen, og ber om å få ordet. Han snur seg og ser på de andre i gruppen: «Jeg må innrømme at da jeg kom, syntes jeg dere virket som en gjeng med idioter. Jeg lurte på hva det var for noe tull jeg hadde meldt meg på, og vurderte å trekke meg. Men så begynte dere å åpne dere og fortelle om dere selv. Dere deler av erfaringene deres og livene deres. Sjenerøst og ærlig, med både latter og gråt. Noe slikt har jeg ikke opplevd før.»
Han blir stille og ser ned. Tårer blinker som små diamanter i øyekroken. Han løfter blikket igjen, trekker pusten dypt, og fortsetter: «Og nå har dere gjort det helt umulig for meg å ikke bli glad i dere!»
Så går han og setter seg på plassen sin. Varmen fra de andre strømmer gjennom rommet og legger seg som et mykt pledd om skuldrene hans.

Dette er en sann historie. Den er fortalt av kurslederen, som var min mentor på begynnelsen av nittitallet. Jeg har selv deltatt på retreater med henne og lyttet til andres livshistorier. Og jeg har erfart det samme som den mannlige kursdeltakeren: Det er vanskelig å ikke bli glad i folk når de er villig til å åpne seg og by på seg selv.

*

Coach: Sett av en helg med din partner, en venn, et av barna dine, en av dine foreldre eller en annen person du kan tenke deg å bli enda bedre kjent med. Gi hverandre en dag hver til å fortelle deres livshistorier.

Den som forteller: Vær så åpen og oppriktig som du kan. Ha med både hode, hjerte og mage når du forteller. Hent fram de gode minnene så vel som det som har vært vanskelig og smertefullt.

Den som lytter: Vis oppriktig interesse. Lytt med begge ører! Hva sies mellom linjene? Be om utdypning. Spør etter både tanker og følelser. IKKE kom med bedømmelser eller kommentarer mens den andre forteller. Bare still åpne spørsmål («hva...?», «hvordan...?», «hvem...?», «når...?») og bekreft at du lytter.

Mannen min og jeg hadde vært gift en god stund da vi gjorde dette. Det ga oss begge noe spesielt.
Prøv og se hva du/dere får ut av det!

Nytt kurs: Kommunikasjonskunst

Hvordan oppnå gode resultater og få en bedre hverdag

• Ønsker du å bli bedre til å nå frem når du snakker med andre?
• Har du fått tilbakemelding om at du kan bli bedre til å lytte?
• Har du opplevd situasjoner der du tenkte: «Hva skjedde nå?»

Kan du svare tja eller ja på ett av disse spørsmålene, og ønsker å bli litt bedre til å kommunisere, så delta på vårt kurs i kommunikasjonskunst. Du vil få:

• trening på teknikker for effektfull kommunikasjon
• økt bevissthet om hva som foregår i møte mellom mennesker
• økt forståelse for hva som faktisk virker i kommunikasjon

Dette kurset er for deg som bruker kommunikasjon mye i jobben, og for deg som ønsker å bli enda bedre til å kommunisere på alle arenaer.

Kursledere er Berit Ovesen, Anne Helene Grøntoft og Elen Krohn Gjessing. Velg mellom å ta kurset på en dag eller over to kvelder:

Alternativ 1: dagtid
Fredag 28. oktober
kl 09.00-15.30

Alternativ 2: kveldstid (merk: nye datoer!)
Onsdag 2. november og onsdag 16. november
kl 17.00-20.00

Sted: Nedre Slottsgt 21, 4 etg, Oslo

Pris: kr 3500

Påmelding: Elen Krohn Gjessing, elen@alliansecoaching.no

Begrenset antall plasser. Meld deg på i dag!

Ved spørsmål ta kontakt med Berit Ovesen (932 16 529), Anne Helene Grøntoft (971 40 692) eller Elen Krohn Gjessing (950 74 902).

Vi brenner for bedre kommunikasjon og samhandling mellom mennesker.

Om kurslederne:

Berit Ovesen: sertifisert coach CPCC, ACC med ledelse og lederutvikling som spisskompetanse. Har erfaring som leder på alle nivå. 24 år som offiser i Luftforsvaret. I tillegg praksis fra sykehusledelse. Har erfart hva som fungerer og ikke funger, og hva kommunikasjon betyr for arbeidsmiljø og resultater.




Anne Helene Grøntoft: sertifisert coach CPCC, PCC med spisskompetanse innen personlig utvikling og kommunikasjon. Har siden 1992 jobbet med individuelle konsultasjoner, foredrag og kurs i både privat- og bedriftsmarkedet. Bakgrunn fra IT-bransjen. Utga nylig boken Vinn-vinn-kommunikasjon for bedre samspill og resultater privat og på jobb.



Elen Krohn Gjessing: sertifisert coach CPCC, ACC med spisskompetanse på nye ledere. Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. Har i mange år arbeidet med lederutvikling og organisasjonsutvikling i private og offentlige virksomheter. Har rådgivningserfaring fra statlig og kommunal sektor, bl.a. sykehus, og har arbeidet i grensesnittet mellom politikk og administrasjon. Fokuserer på kommunikasjon innad i grupper.

For mer informasjon om oss se www.alliansecoaching.no og www.corebeing.no.

Utskriftsvennlig versjon

Ny høst - nye lokaler - nye muligheter

Det er et styr å flytte. Men må man, så må man.

Jeg som trivdes så godt i "hulen" min på Galleriet. Fem fine år hadde gitt rikelig med tid til å slå rot. Hyggelige kolleger. Koselig kontor. Veletablert rytme.

Beskjeden fra utleier kom som lyn fra klar himmel i vår: Alle leietakere måtte ut av lokalene til sommeren, da lokalene skulle brukes til andre formål. Jeg tror alle ble overrasket. For meg føltes det nesten som å få en knyttneve i magen.

Vel, bare en ting å gjøre med det: ut og lete etter nye lokaler. Noe som skulle vise seg å bli en kronglete prosess for min del. Til slutt ble det en ordning, riktignok midlertidig, men likevel. Vi er tre coacher som har søkt etter lokaler sammen, og nå er vi så heldige å få disponere en hel etasje i Nedre Slottsgate 21 fram til jul. Midt i Oslo sentrum. Med MASSE plass. Så mye plass at det skal godt gjøres å oppleve noe liknende igjen. Vi får nyte det mens vi har det!

I midten av august gikk flyttelasset. Ektefeller stilte lojalt opp med biler for å hjelpe oss. Takk for det!

Jeg tenkte det ville gå relativt raskt å pakke. Det er jo grenser for hvor mye man klarer å samle opp på et kontor på 10-12 kvm, ikke sant? Jo, det er det sikkert, og jeg tror jeg var farlig nær den grensen.

Hvordan i all verden klarte jeg å ende opp med så mange esker?
Mine kolleger hadde bare et par stykker. De pakket dem på tre minutter. Sukk.

Møbler er tungt, og 4. etasje er et stykke opp. Ved hjelp av tralle, heis og en smule dristig parkering fikk vi buksert alt over i løpet av en dag. Det kostet litt svette, møkkete klær, støle muskler og en blå tå, men vi var godt fornøyd.

Og nå er vi altså innflyttet i de nye lokalene og begynner så smått å komme i orden. Håndverkerne er nesten ferdig med oppussingen. Det tok noen uker mer enn planlagt, neppe noe uvanlig fenomen. Det ble også en utfordring å få det trådløse nettverket til å fungere som det skulle, men nå er vi på lufta.

Vi har et stort fellesområde, og jeg disponerer et eget kontor. Det gir meg en deilig følelse av frihet. Pulten, bokhylla, stolene og potteplantene er på plass. Hyllene begynner å fylles med permer og bøker igjen. Ganske mye er kastet, og noen gamle godbiter er gjenfunnet og børstet støv av.

I den lyse vindusposten står en orkide. Jeg har stelt den samvittighetsfullt i lang tid. Nå skyter den kraftige blomsterskudd, til min store glede.

En ny høst ligger foran oss. Full av muligheter.
Mon tro hva den vil bringe? En ting er jeg overbevist om: Det er mye opp til oss selv.

Coach:

• Hva ønsker du aller mest for denne høsten?
• Hva er ett neste steg du kan ta i retning av det du ønsker?

Litt saktere, men desto mer glede ...

Det slo meg mens vi var ute på vår sedvanlige mandagsløpetur og jeg betraktet pelsdyret som tøffet av sted foran meg med vippende silkeører og palmehalen til værs. Har vi ikke et aldri så lite jubileum i disse dager?

Jo, det er faktisk nøyaktig ett år siden Xantos overtalte meg til å ta ham med ut på vår første løpetur sammen. Jeg trodde han var for liten da, men den antakelsen gjorde han grundig til skamme. Det gikk over all forventning, og siden har vi vært et radarpar i joggeløypa.

Turene tar litt mer tid enn før, det skal innrømmes. Jeg har måttet bytte ut mitt tidligere systematiske og effektive opplegg med en mer fleksibel tilnærming.

Går Xantos løs, må vi øve på innkalling. Jeg lokker som ei kurrende budeie: "Komme da Xantos, ja komme da!" Han har det ikke alltid så travelt med å komme, selv om matmor har godbiter på lur. Det er jo så masse superspennende å lukte på! Og dessuten viktig å lette på bakbeinet både her og der.

En annen forsinkende faktor er alle hilsevennlige hunder - og eiere - som vi treffer på. Hundene logrer og snuser på hverandre mens vi tobeinte slår av en liten prat. Egentlig veldig hyggelig. Nettverket vokser stadig!

Og så er det den store bøygen: regn. Xantos er av den oppfatning at det er bortimot umulig å løpe når det daler våte dråper fra himmelen. Da må det list og lempe til.

Uansett, vi kommer oss rundt, og vi får god trim. På kjøpet har vi gleden over hverandres selskap, og det å være ute på tur.
Jeg ofrer gladelig litt treningseffekt når vi koser oss så godt sammen!

Coach:

• Hvem eller hva bringer glede inn i din hverdag?
• Hva betyr det for deg, og hvordan viser du det?

Overflod og ubudne gjester

Hotellområdet er stort og velpleid. Lyse helleganger, grønne plener, trimmede hekker og fargerike trær og busker med blomster og blader som beveger seg lett i den varme brisen.

Skandinaver i alle størrelser, fasonger og solbruningsgrader rusler lettkledd omkring på gangveiene, ligger langflate på blå solsenger, eller plasker omkring i turkis bassengvann. En del har også benket seg under parasoller nede ved sjøen og nyter det azurblå havet.

Det er sydenferie med late dager, høy solfaktor og unger som aldri får nok av å bade og spise is.

Innimellom all solingen og badingen inntar man frokost, lunsj og middag fra rikholdige buffeter og velfylte tallerkener på a la carte-restauranter. Det bugner av frukt, grønnsaker, salater, kjøtt- og fiskeretter, sauser, bakverk og lekre desserter. Brus, øl og vin nytes fra kalde og duggvåte glass. Generøse porsjoner får magene til å strutte. Overflod på alle bauger og kanter.

Det finnes likevel noen "gjester" på hotellet som ikke kan nyte uhemmet av all overfloden. De har verken bestilt eller betalt, og de er heller ikke velkomne.
Katter. Smale katter som smyger seg omkring og håper å finne noen smuler her og der. Spinkle kattunger som tasser rundt og mjauer tynt etter moren sin.

Hotellbetjeningen forsøker å få kattene vekk. De vil ikke ha noen kattefarm på hotellområdet. Forståelig nok. Katter formerer seg raskt.

Blant hotellgjestene finnes det dyrevenner som setter ut vann og mat til de sultne kattene, diskret gjemt inni buskene.
Ivrige barn følger etter kattene og vil gjerne klappe og kose med dem.

Jeg sitter i restauranten med min velfylte tallerken når en av kattene kommer og smyger seg forsiktig mot leggene mine. Den titter opp. Sulten. Nydelig. To kattunger har jeg sett at den har. Jeg kikker meg stjålent rundt og "mister" en kyllingbit på gulvet. Katten sluker den lynraskt og stirrer opp på meg med store, klare øyne. Jeg "mister" en kyllingbit til, og enda en - en hel serie med biter. Alt forsvinner rett i kattemagen.

Det får ikke hjelpe at betjeningen ikke ønsker at gjestene mater kattene. Katten er sulten. Den trenger mat, mer enn meg med min feriemette mage. Noen ved et nabobord bidrar også med matbiter fra sine tallerkener. Katten tar takknemlig imot.

Jeg kjenner at jeg blir varm om hjertet. Det føles godt å gi. Samtidig vet jeg at jeg bidrar til å opprettholde hotellets katteproblem. I teorien ønsker jeg jo ikke det.
Men det får bare være. Akkurat nå synes jeg det betyr mest at kattemor har fått mat og dermed kan gi melk til sine to sultne små.

Coach:
Vi lever i en verden fylt av kontraster og dilemmaer. Det finnes mange spørsmål og ofte ingen enkle svar.

• Når var du sist i et dilemma der motstridende interesser, hensyn eller verdier sto opp mot hverandre?
• Hva valgte du å vektlegge mest?
• Hvorfor syntes du nettopp dette var viktigst, og hva forteller det om deg som person?

«Jeg hører hva du sier, men hva MENER du egentlig?»

Stille frokost på kjøkkenet. Mann og barn er ute av huset, og jeg nyter roen mens jeg slurper kaffe og tygger ettertenksomt på et knekkebrød. Ute titter solen fram. Strålene lager spill av lys og skygge på veggene. Ei skjære skvatrer fra et takmøne. Ellers ikke en lyd. Deilig.

«Boff, viæff!» Jeg rykkes ut av min egen tankeverden. På gulvet sitter hunden og ser opp på meg.

«Hei Xantos, hva er det du prøver å fortelle meg?»
«Vørrff, moff!»
Hm, han ser at jeg spiser. Han har sikkert lyst på noe godt. «Er du sulten, lille venn? Vil du ha mat?»
Xantos ser intenst på meg og begynner å logre. Jeg tar det som et ja og serverer litt hundemat i skålen. «Vær så god. Nam-nam!»

Xantos kaster et likegyldig blikk mot skålen. Så setter han øynene i meg med et bestemt: «Vuff, VÆFF!»

Den som kunne hundespråk. Vet at det går an å lære dyrekommunikasjon, men jeg har ikke kommet så langt ennå. Xantos er nok helt tydelig på sitt språk, men siden jeg ikke kan kodene, må jeg nøye meg med å gjette.

Jeg prøver neste alternativ: «Vil du gå tur, Xantos?» Bingo. Pelsdyret hopper og bjeffer begeistret. Snart er jeg ute på tur med en lykkelig hund som snuser seg ivrig fram langs veikanten og utforsker de siste oppslagene i den lokale hundeavisen.

Over til menneskenes verden. Det er ikke alltid så lett å skjønne hva folk MENER, selv om vi hører hva de SIER. Et budskap kan være underlig og fremmed, eller det kan være tåkete og utydelig. Det kan også ha dobbel bunn.
For eksempel kan «å, så fint for deg!» like mye bety «men hva med meg?» Eller «spiller ingen rolle for meg» kan bety «best å la deg bestemme, så slipper jeg bråk».
I Kina sier man ikke nei. I stedet smiler man og sier ja, men på en måte som den andre parten bør skjønne betyr nei. Temmelig forvirrende for en stakkars nordboer som forventer direkte tale (jeg har fått en prøvesmak).

Det som hjelper oss å oppdage at et budskap har dobbel bunn, er kroppsspråket og tonefallet hos avsenderen. Ordene henger ikke sammen med stemmen, mimikken, blikket og bevegelsene. Noe spriker eller skurrer. Som regel fanger vi det opp raskt (bevisst eller ubevisst) og stusser. Hva er det avsenderen EGENTLIG tenker og føler? Hva er det han eller hun EGENTLIG vil? Etter beste evne forsøker vi å tolke signalene vi har oppfattet, og finne ut hva som ligger bakenfor ordene.

Hvordan kan du svare på doble signaler, at en person sier en ting men mener noe annet? I boken Vinn-vinn-kommunikasjon finner du mer stoff om dette. Du kan kjøpe boken her.

Coach:

• Når mottok du sist et budskap med dobbel bunn? Hvordan merket du dobbeltheten - hvilke sprikende signaler så/hørte/følte du?
• Hvordan reagerer du vanligvis på doble budskap?
• Når ga du sist doble signaler selv - i hvilken situasjon og overfor hvem? Hva fikk deg til å unnlate å være ærlig og direkte?

Kommunikasjon - alltid mer å lære.

Følelser: herlig og besværlig

Jeg sitter og stirrer på mobilen i hånden min. Har nettopp fått en beskjed jeg godt kunne unnvært. «Er det mulig?!» tenker jeg.

Det handler om en prosess som har pågått i uker og måneder, med mye fram og tilbake. Et spekter av følelser har blitt trigget underveis: alt fra forventning, spenning og glede til skuffelse, bekymring og frustrasjon.

De siste par dagene hadde jeg omsider følt lettelse. En viktig ball var endelig landet. Trodde jeg. Jeg hadde pustet ut og senket skuldrene. Følelser av glede og velvære var begynt å smyge seg opp fra dypet og dominere scenen igjen. Ahhh, solskinn og ro i sjelen - deilig!

Og nå - en skarve telefonsamtale senere - er alt uvisst på nytt. Grrr, hvorfor måtte det stikkes kjepper i hjulene enda en gang!? Jeg kjenner at solskinnet og sjelefreden viker for dystre fornemmelser som begynner å røre på seg i mageregionen. Mørke skyer bygger seg opp og trenger seg inn på scenen med regn og torden: «Der ser du. Kan ikke stole på noe. Nå er det tilbake til start. Bare problemer. Det går sikkert til h...» osv.

Har du selv opplevd hvordan følelsene kan skifte med omstendighetene, akkurat som sol og skyer skifter på himmelen?

Når følelsene våkner og slippes løs, er det som å starte en motor. Den begynner å dure og bråke, på godt eller vondt. Turtallet øker, trykket stiger. Det kverner i hodet og romsterer i kroppen. Følelser og tanker egger hverandre opp gjensidig og skaper selvforsterkende spiraler som går oppover eller nedover.

Følelser er energi i bevegelse (jfr engelsk "emotion", motion = bevegelse). Jo mer vi slipper følelsene til, desto mer intenst opplever vi ting. Følelsene tar tak i oss og river oss med. De kan løfte oss opp til frydefulle høyder eller styrte oss ned i mørke avgrunner. Herlig eller besværlig.

Hva er følelser egentlig godt for?

Følelser gjør oss levende. Uten dem blir livet tonløst, grått og mekanisk. Følelsene setter farge, lyd, lukt og smak på tilværelsen. De gjør det mulig for oss å leve mer intenst, være mer uttrykksfulle, og berøre hverandre dypere.

Videre varsler følelsene oss i forhold til våre behov og kjerneverdier. De er vårt personlige alarm- og tilbakemeldingssystem, med kroppen som uttrykkskanal. Når våre behov er dekket og livet flyter i harmoni med våre kjerneverdier, har vi det godt følelsesmessig. Hvis våre behov og verdier utfordres eller trampes på, protesterer følelsene med emosjonelt ubehag og spenninger i kroppen.

Noen undertrykker følelsene sine og lar fornuften være enerådende. Det gir færre svingninger og økt opplevelse av beherskelse og kontroll.
Andre lar følelsene utfolde seg fritt med drama og emosjonelle berg- og dalbaneturer, mens fornuften står kneblet på sidelinjen.
Vi trenger både fornuft og følelser. Kunsten er å finne en god balanse mellom dem.

I boken Vinn-vinn-kommunikasjon finner du mer stoff om følelser og hvordan du kan takle dem, både hos deg selv og andre. Du kan kjøpe boken her.

Coach:

• Hvordan synes du at balansen mellom fornuft og følelser er hos deg selv?
• Når hadde du sist sterke negative følelser? Hvilke av dine behov eller kjerneverdier var da ikke ivaretatt?
• Hva er den deiligste følelsen du kan ha? Hva gjør det mulig for deg å oppleve den?

Kommunikasjon - alltid mer å lære.

«Lutter øre» eller «slutter å høre»?

Det er en strålende dag. Min kjære og jeg går tur i skogen med hunden. Vi prater om løst og fast. Min kjære holder på med betatesting av et dataprogram og er opptatt av dette. Han begynner engasjert å snakke om funksjoner, koder og forkortelser. Jeg forsøker å henge med så godt jeg kan. Lutter øre.

Snart sier han at han vil skrive et innlegg for å rapportere en del ting han har merket seg. «Innlegg.» Vips er tankene mine over på blogginnlegg. I det fjerne aner jeg flere forkortelser og funksjoner, feil og mangler ... eller var det noe om nye muligheter? Så forsvinner det helt, og bloggtanker kupper all plassen i hodet mitt. «Lutter øre» har gått over til «slutter å høre».

Jeg oppdager at jeg ikke lytter til min kjære lenger, og prøver å skjerpe meg. Det starter bra - faktisk var det nye muligheter han snakket om ... Men umerkelig glir tankene over mot blogginnlegg igjen.

Skjerpe på nytt. Lytt til ham nå! Det varer bare en kort stund. Snart tar jeg meg selv i å lytte til fuglekvitteret fra skogen og pesingen fra hunden. Deretter kommer det snikende tanker om forskjellige ting som skal skje, og ditt og datt jeg må huske på.
Jeg blir gående i en glidende tilstand der lyttingen flytter seg som en søkeknapp mellom ulike radiostasjoner, de fleste inni mitt eget hode.

Så begynner min kjære å snakke om noen andre personer som også driver med testing av dataprogrammer. Han beskriver hvordan han opplever dem, og hvilke særtrekk som gjør dem spennende. PLING! Med ett er jeg tilbake i lyttemodus. Alt som handler om mennesker er jo utrolig interessant! Min kjære kan nå nyte full oppmerksomhet fra min side.

Og pelsdyret - han lytter ikke til noen av oss, men snuser fornøyd inn alle de liflige duftene som finnes i skogen etter andre hunder som har passert på stien.

Å lytte - virkelig LYTTE - er en kunst. De fleste av oss er dårligere lyttere enn vi liker å tro. I boken Vinn-vinn-kommunikasjon kan du lese mer om de ulike nivåene av lytting, og hvordan du blir en bedre lytter. Du kan kjøpe boken her.

Coach:

• Når opplevde du sist at noen virkelig LYTTET til deg med full oppmerksomhet? Hvordan var det?
• Hva er kjennetegn på at en annen person ikke lytter ordentlig til det du sier? Hvordan føles det når du ikke blir hørt?
• Når du selv hører andre snakke, hvor har oppmerksomheten din lett for å være?

Kommunikasjon - alltid mer å lære.

Voff-voff og vinn-vinn

«Voff-voff!» Pelsdyret hopper i pur begeistring over utsiktene til en løpetur. Matmor har tatt på seg joggeutstyr, og han vet hva det pleier å bety.

Det er bare en hake ved det hele: været. Når jeg åpner døren og Xantos får se den fuktige bakken og yret i luften, forsvinner iveren brått. Vått er nedtur. Han må dras ut. Den våte asfalten har en særegen avstivende effekt på beina hans. De beveger seg som trepinner med innebygd brems.

Men matmor har et knep på lur: kyllingbiter. Den liflige duften får straks hundesnuten til å vibrere. «Komme da, Xantos!» Han biter på agnet og glemmer å ha stive bein. Løper ivrig ved siden av meg for å få av de deilige sakene.

Vi er på nett og har funnet en vinn-vinn-løsning for løpeturen: han får kyllingbiter, og jeg får en hund som løper velvillig sammen med meg.

Det gjør godt å få til vinn-vinn-løsninger. De fungerer tilfredsstillende for begge parter. Ingen taper eller blir overkjørt. Ingen behøver å gå på akkord med seg selv.

Les mer om hvordan dette kan oppnås i praksis (mellom mennesker altså) i boken Vinn-vinn-kommunikasjon. Du kan kjøpe den her.

Coach:

• Tenk på et problem eller en utfordring du har hatt i forhold til en annen person, og som dere fant en god løsning på. Hvordan fikk dere det til?
• Hva mener du er viktige betingelser eller forutsetninger for å finne løsninger på problemer slik at begge parter blir tilfreds?

Kommunikasjon - alltid mer å lære.

En bok er født. Og barnet heter «Vinn-vinn-kommunikasjon»!

Tenk, jeg har skrevet bok. I årevis har jeg holdt på. Bloggen har måttet vike i oppløpet. Nå er boken FERDIG. Og i salg!

Høsten 2003 satte jeg først i gang, full av inspirasjon og energi. Kommunikasjon skulle boken handle om, og jeg ville bygge den rundt et verktøy som jeg har hatt stor glede og nytte av: den såkalte 5-trinnsmetoden.

Det gikk veldig bra lenge. Jeg tenkte og skrev, strøk ut, tenkte mer og skrev, strøk ut, funderte videre og skrev ... Fingrene danset lykkelig i vei på tastaturet.
Men så skjedde det noe. Uvisst på hvilken måte skiftet jeg fra lette og glade joggesko i eventyrskogen til tunge og slepende støvler i et sumplandskap. Hvert skritt ble seigt og slitsomt og sugde mer og mer kraft. Til slutt sto jeg helt fast. Foran meg så jeg bare en tykk og ugjennomtrengelig vegg av betong. Sjakk matt.

Jeg ga opp, noe jeg aldri hadde trodd var mulig. Er liksom av den typen som gjennomfører. Beskjemmet måtte jeg innrømme overfor meg selv og andre at manuset var lagt til side på ubestemt tid, kanskje for alltid.

Men noen ganger hjelper livet til. Høsten 2008 begynte min gode kollega og venn Trond Andersen å skrive bok om å gjennomleve kriser («Våg å være - Mitt første fotoår: når en krise inntreffer» - anbefales varmt - kan kjøpes her). Jeg fikk gleden av å være en av hans hjelpelesere. Tronds engasjement og fine tekster fikk en tanke til å begynne å vippe i vannskorpen av bevisstheten min: «Kanskje jeg skulle ta fram og kikke på mitt eget gamle manus igjen?»

Litt nølende gjorde jeg det. Og på mirakuløst vis kom skrivelysten tilbake. Jeg tok opp tråden med nyvunnet energi. Fingrene danset på nytt lykkelig over tastaturet. Jeg tenkte og skrev, strøk ut, tenkte mer og skrev ...
Fikk andres verdifulle tilbakemeldinger (spesiell takk til Berit Ovesen, Sissel Sem Stoltenberg, Trond Andersen, Elen Krohn Gjessing, Berit Mannseth, Inge Steensland og min kjære mann) ...
Omstrukturerte, tenkte videre og skrev, strøk ut, grublet mer og skrev ... Ikke før var jeg fornøyd med et tekstavsnitt, så fant jeg ut at det måtte finpusses mer. Runde på runde på runde ...
På et tidspunkt måtte jeg bare si stopp og bestemme meg for at det fikk være godt nok.

Så nå er altså boken ferdig (hurra!) og i salg med tittelen:

Vinn-vinn-kommunikasjon
for bedre samspill og resultater privat og på jobb
Hvordan uttrykke deg ekte, tydelig og konstruktivt

Du finner mer informasjon og kan kjøpe boken her om du vil.

Coach: Hva er din naturlige styrke i kommunikasjon?
Hvilke muskler kan du tenke deg å trene mer i kommunikasjon?

En påfugl i pingvinenes land

For litt siden fikk jeg tilsendt en videosnutt fra "Simple Truths", et nettsted som selger bøker om ledelse og personlig vekst. Videoen er basert på boken "A Peacock in the Land of Penguins" av B. J. Gallagher Hateley og Warren H. Schmidt. Jeg ble så inspirert av innholdet at jeg bestemte meg for å oversette teksten og legge den ut på bloggen min. Her er historien om en påfugl i pingvinenes land:

Det var en gang for ikke så veldig lenge siden, da pingvinene hersket i mange land i Organisasjonenes hav. Disse pingvinene var ikke alltid kloke, og de var ikke alltid populære, men det var alltid de som bestemte. I mange år var deres verden velordnet, forutsigbar og stabil.

Men så kom det en tid da ting begynte å forandre seg i pingvinenes land. Det kom nye fugler – fugler i mange former, størrelser og farger.

Perry påfugl var en av disse – kreativ og fantasirik, full av energi og entusiasme. Til å begynne med var både pingvinene og påfuglen fornøyde. «Sammen», tenkte de, «skal vi få til noe stort!»

Men etter hvert som tiden gikk, samlet det seg mørke skyer over horisonten. Noen av pingvinene begynte å klage over at påfuglens stemme var for høy og fjærene for prangende. «Hør her», sa de, «vi er tilfreds med arbeidet ditt, men vi er ikke komfortable med stilen din. Hvorfor tar du ikke på deg en pingvindress?»

«Hva er feil med måten jeg er på?» spurte Perry. «Hvorfor kan dere ikke se på jobben jeg gjør, og ikke fjærene mine?»

«Hør nå her, du kan ha en lysende framtid hos oss», svarte pingvinene. «Du må bare endre deg slik at du passer inn.» Påfuglen motsatte seg dette, men pingvinene holdt på sitt. Ideene hans ble oversett og avvist.

Når Perry spurte hvorfor, svarte pingvinene: «Sånn har vi alltid gjort det hos oss.»

Perrys hjerte ble fylt med tristhet.

Så en dag fortalte Mary måke ham om et fantastisk sted hun hadde sett på en av reisene sine – “Mulighetenes land”. «Der», sa hun, «kan du være fargerik, og de vil sette pris på deg i stedet for å kritisere deg.»

Kunne han våge å tro at dette var sant?
Han måtte dra og finne det ut.

Da Perry kom til Mulighetenes land, fant han ut at det var helt forskjellig fra pingvinenes land. Her visste alle at de trengte ulike typer fugler.

Noen fugler svømte, mange fløy, og noen holdt beina plantet på jorden. Dette ga dem mange forskjellige perspektiver – som de delte åpent med hverandre. Kunnskapen de delte, gjorde dem kloke. Og klokheten gjorde at de lyktes.

Perry visste at han hadde funnet sitt nye hjem.

Og mer enn det: Han oppdaget at Mulighetenes land ikke bare er et sted …
Det er en sinnstilstand.
Det er en åpenhet for nye ideer,
en villighet til å lytte,
en iver etter å lære,
et ønske om å vokse,
og fleksibiliteten til å endre seg.

Mulighetenes land er der vi lever og arbeider når vi velger å se med nye øyne, leve fra hjertet, og tillate oss selv og andre å være den vi virkelig er … OSS SELV.

*

Klikk her hvis du vil se videoen.
Og her er nettsiden til "Simple Truths".

*

Coach: Hva slags "fugl" er du?
Hva er din spesielle gave til fellesskapet?

Host og hark og djevelsk kur

Det begynte noen dager før jul. Jeg våknet søndag morgen med dundrende hodepine og trodde jeg ikke hadde tålt hvitvinen til middagen kvelden før.

En lang tur i skogen med hunden ville sikkert gjøre underverker.

Verk ble det, men med fravær av «under». Verk i hele kroppen. Og feber. Og betent i halsen og ørene og bihulene. Rett til sengs. Ok, det ville sikkert være over i løpet av et par dager.

Der tok jeg feil. Virusene eller hva det nå er, bestemte seg for å leie seg inn hos meg på ubestemt tid. De har klort seg fast, med senter i en klump i brystet som suger energi og gjør meg matt. Jeg er ikke syk lenger, men dagene går i langsom kino med bleke pastellfarger. Nå har det gått tre uker. Fryktelig ergerlig, jeg gidder da ikke å ha det slik! 

For noen dager siden kom jeg over følgende innlegg på nettet fra healeren Inge Ås: «Det virker som om hele Norge trenger "djeveldrikken" min for tiden. Fersk ingefær, hvitløk, sitron, honning, kanel og cajennepepper i varmt vann drikkes flere ganger daglig. Pluss et dampbad med fersk ingefær i et vaskevannsfat og så puster du dyyypt inn! Lykke til! Inge Ås»

Nå er jeg på kur på andre dagen. Har ikke prøvd dampbadet, men har gulpet i meg noen ladninger av drikken. Den smaker ikke akkurat djevelsk godt, men gjør forhåpentligvis djevelsk godt. I hvert fall har den fått fart på slimløsingen. Jeg hoster og harker og føler meg som en slimfabrikk. Og jammen synes jeg at jeg har fått tilbake litt mer energi i dag.

Dette går riktig vei! Jeg ser for meg at virusene griper seg panisk til strupen og ruller med øynene før de løser seg opp og dør i et etsende bad av ingefær, hvitløk og kajenne.

*

Coach: Har du også gått ned for telling i det siste? I så fall, kanskje «djeveldrikken» til Inge Ås er verdt å prøve? Den inneholder fine ingredienser fra naturens eget apotek. Riktig god bedring!

Og godt nytt år!