Hva med intensjonen bak?

En av mine kunder fortalte om en hendelse som hadde brent seg fast i henne: Som lita jente ville hun glede bestefar en gang han var på besøk. Hun gikk ut og plukket de vakreste blomstene hun fant, trippet hjem igjen, og rakte buketten pent til bestefar. Med skinnende øyne og forventningsfullt smil så hun opp på ansiktet hans.

Så braket det løs. Bestefaren og foreldrene ble rasende. FY! Slem jente! Hun hadde ødelagt det fineste blomsterbedet til naboen. Hvordan kunne hun finne på noe slikt?! Blomstene ble kastet, og den lille jenta behørig straffet.

Bitre tårer blinket i øyekroken mens kunden – en flott og ressurssterk kvinne på rundt seksti – fortalte om den traumatiske opplevelsen. ALDRI hadde hun glemt denne urettferdigheten.

Noen ganger reagerer vi automatisk på andres handlinger uten å ta oss tid til å undersøke intensjonen som ligger bak. En klønete bemerkning, et feilslått forsøk eller et underlig påfunn kan ha sin rot i de beste intensjoner. Hva skal telle mest: selve handlingen, eller hva personen egentlig hadde til hensikt?

Som relativt fersk i arbeidslivet ble jeg en gang satt til å kvalitetssikre et produkt før det ble sendt ut i markedet. Jeg ønsket å yte mitt beste og gikk løs på oppgaven med stor glød. Produktet ble endevendt, og timene ble mange. Jeg avdekket diverse feil, noen av dem alvorlige, og alt ble rettet opp. Riktig stolt var jeg av min innsats.

Sjokket ble stort da min leders leder plutselig en dag braste inn på kontoret og skjelte meg ut etter noter for å ha overskredet budsjettet. Et budsjett jeg ikke hadde hørt et eneste ord om. Min iherdige og samvittighetsfulle innsats ble knust til et rødt tall nede i hjørnet på et papir. Jeg ble så forferdet at det tok lang tid før jeg kom meg etterpå.

Ikke alle intensjoner er gode, selv om handlingen i seg selv er helt grei. En kompliment kan være et forsøk på å innynde seg eller manipulere. En hjelpende hånd kan ha til hensikt å skape press om gjentjenester. En anbefaling kan gis bare fordi man selv har fordeler av det. Og så videre.

Intensjonene er usynlige, men likevel merkbare. Om vi er våkne. De ligger der som et bakteppe eller en understrøm. Noe usagt, en undertone som siver ut mellom linjene. En slags fargenyanse eller «lukt» som følger handlingen eller ordene.
Vi bruker uttrykk som at «det stinker», eller at «det er ugler i mosen», hvis vi aner en skjult agenda eller tvilsomme intensjoner. Vet vi på den annen side at noe er godt ment, så er vi gjerne mer villig til å se gjennom fingrene med eventuelle uheldige detaljer.

En mor fortalte at hun våknet en natt av en dump lyd fra kjøkkenet. Fortumlet og søvndrukken kom hun seg opp for å sjekke hva det var. På kjøkkenet sto hennes fireårige datter i en sky av mel. Hun hadde nettopp mistet hele melposen i gulvet. Kjøkkenet så ut som et snødekt vinterlandskap. Benken var griset til med melk og egg, og kjøleskapdøra sto på vidt gap. Datteren strålte og slo ut med armene: «Mamma, jeg lager pannekaker til deg!»

Hvordan tror du moren reagerte?

*

Coach: Hvor stor vekt legger du på intensjonen bak en handling, i forhold til selve handlingen?
Hvordan fanger du opp bakenforliggende intensjoner, hva legger du merke til?
Hvor bevisst er du til enhver tid om dine egne intensjoner?