Etter en stund begynte to motstridende stemmer å tre fram i hodet mitt. Den ene sa jeg burde snu og gå tilbake til barna mine, ellers var jeg en dårlig mor. Den andre sa jeg burde bruke denne muligheten til å kose meg og gå enda lenger, selv om det ble lenger enn planlagt. De indre stemmene utviklet seg til en kamp mellom dårlig samvittighet på den ene siden, og lyst og glede på den andre siden. Jeg ble rent utmattet av å kjenne dem slåss innvendig. Hvilken av dem kom til å vinne?
Slik forteller en cherokee-legende:
En bestefar lærte barnebarnet sitt om livet. «Det foregår en kamp inni meg», sa han til gutten.
«Det er en fryktelig kamp mellom to ulver. Den ene er ond – den er sinne, misunnelse, skuffelse, grådighet, arroganse, selvmedlidenhet, skyldfølelse, bitterhet og løgner.»
Han fortsatte: «Den andre er god – den er glede, fred, kjærlighet, håp, ro, ydmykhet, godhet, gavmildhet, tillit og sannhet.»«Den samme kampen foregår inni deg og alle andre mennesker også.»
Barnebarnet tenkte en stund over det bestefaren hadde sagt. Så spurte han: «Hvilken av ulvene vinner?»
Den gamle cherokeen svarte: «Den du mater.»
Det vi gir oppmerksomhet til, får næring.
Det som får næring, vokser i kraft.
Hvilken «ulv» i deg selv har du matet i ulike situasjoner?
Hvordan har det påvirket deg selv og andre?
Hvilke konsekvenser har det fått?
Kul måte å vise de indresamtalene fram på, og det er sant det med mat.
SvarSlettSlik jeg tenker får Gremlinene/Sabotørene/Den onde ulven mye mat, cola og kaffe når vi har lite energi og er kjørt av ulike årsaker.
Enig i det!
SvarSlett