I vår fylte jeg 50. Har forsøkt å fortrenge det, men det dukker opp fra tid til annen. Og gjør meg en smule irrasjonell.
50 – grøss! For mitt indre blikk ser jeg gamle, krokryggede damer med stive og gebrekkelige lemmer. Størknet fast i snevre og forstokkede mønstre. Inntørket. Egentlig ferdig med livet. Toget har gått, det er for sent. Huff, så trist! Jeg får nesten angst, lyst til å kaste opp.
Nei, det er ikke mulig at jeg har blitt 50. Det kan bare ikke stemme. Jeg føler meg jo så ung – så levende! 35 er jeg. Ikke en dag mer. Ok, jeg kan kanskje strekke det mot 40 hvis det kniper, men der går grensen!
Nei, nå må jeg ta meg sammen! 50 er da ikke noe å hisse seg opp over. Jeg kjenner mange som er mye eldre, og som er glade og vitale og lever aktive og meningsfylte liv.
Ja vel, så blir jeg gradvis eldre, og det er helt greit. Det er naturens gang. Jeg skal etter hvert bli en gammel dame som er sprek, levende og klok. Som har fred i sinnet, glede i hjertet og en urokkelig tro på framtiden. Yes, sånn skal det være!
Egentlig kan jeg slappe helt av. Det er ennå leeenge til jeg blir gammel. Jeg er jo tross alt bare 35 …
Coach: Hvilke tanker har du om deg selv og din framtid?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar