Koronasyndrom

"Det blir fint!" roper jeg entusiastisk når jeg ser den nye husfasaden på en av mine faste joggerunder. Huseieren, som står ute og snakker med et par håndverkere, snur seg lett forundret i min retning og smiler takk. "Følger med, vettu!" kauker jeg.

Så piler jeg vekk, litt forskrekket over meg selv. Hva er det som går av meg? Hvorfor buser jeg ut slik til folk jeg ikke kjenner? Riktignok passerer jeg dette huset med jevne mellomrom og synes det er gøy å observere oppussingen fra sidelinjen. Men likevel. Jeg har jo aldri sett eieren før.

Noe har skjedd med meg etter ukevis med korona-hjemmekontor. Hjemmekontor fungerer fint det, MEN...
Selv om jeg "treffer" kolleger på videomøter, har telefonsamtaler og prater med min kjære hver dag, har det gradvis bygget seg opp et indre sug.
Det tar på å være "i bur". Min ekstroverte natur er ikke akkurat til hjelp i situasjonen.

Det gjør visst noe med meg når jeg er ute på tur.

Vanligvis er jeg ikke så opptatt av andre turgåere, men nå cruiser jeg opp på siden av folk og setter i gang. Null problem å finne på noe å si. Ordene bare triller ut av munnen min, jeg skravler og gestikulerer med glød og engasjement. Om været, hunden, fuglesangen, trærne, turveien... you name it. Aldri har jeg hatt mer å prate om.

Heldigvis er folk blide og prater tilbake. Faktisk synes jeg turgåerne har forandret seg etter at Norge ble satt på vent i mars. Mange flere smiler og hilser når vi passerer hverandre på tur. Det er kjempehyggelig!

Nå som det lempes litt på koronatiltakene, får jeg dra på kontoret noen dager innimellom. Jippi! Det er deilig å treffe folka mine på ordentlig igjen. Ha dem rundt meg, kunne snakke direkte med dem. Det kribler og bobler inni meg straks jeg åpner døra til kontoret og får øye på dem.
Hei kjære kolleger, se opp! Her kommer en udetonert snakkebombe!

Bloggen flyttes

Hei og takk for at du tar deg tid til å stikke innom bloggen min!

Jeg har fått ny hjemmeside og flyttet bloggen dit.
Der vil du finne alt du finner her, pluss nye innlegg framover.

Følg meg gjerne videre på det nye stedet for Ringer i vann!

Beste hilsen Anne Helene

De innadvendtes makt

Hvor retter du energien din for å få inspirasjon og påfyll?

Er du en ekstrovert som blir stimulert av å være mye sammen med andre - av å være med «der det skjer», eller er du en introvert som trives godt i eget selskap og trenger mye tid til å være i fred med dine egne tanker?

I TED-videoen nedenfor snakker advokat og forfatter Susan Cain om hva som kjennetegner introverte, og hvilket potensial som ligger i å ha en slik preferanse.

Hun setter fingeren på hvordan vår moderne vestlige kultur favoriserer ekstroverte, noe som blant annet gjenspeiles i skolen og på arbeidsplassene.

Ved å framelske og forherlige det ekstroverte, kveler vi mye av gullet som det introverte har å by på, og som verden trenger.

Få med deg dette opplysende og klargjørende foredraget (20 minutter), som er tekstet på norsk:



Coach:

• Hvilken preferanse kjenner du deg mest igjen i: ekstrovert eller introvert?
• Hvor godt er ditt arbeidsmiljø tilrettelagt for din preferanse? Opplever du at du ofte får påfyll av energi, eller føler du deg ofte tappet?
• Hvis du kunne bestemme, hvordan ville du ideelt sett fordele din tid mellom samvær med andre og tid for deg selv?