fredag 6. november 2009

«Hva hørte du egentlig at jeg sa?»

Niåringen vår våkner med feber, vondt i halsen og saftig snufsing. Hjemmedag. Hun rigger seg til på sofaen med dyne og pute, i grunnen (litt for) fornøyd med å slippe skolen. Slår på TVen og zapper seg fram til Animal Planet og «Dyrepolitiet». Det er tingen.

Jeg skal ut og løpe en tur. Gullungen er ikke så glad i å være alene hjemme, og litt forutsigbarhet mht til tid pleier å være betryggende. Jeg peker på vegguret: «Jeg blir borte en time. Dvs jeg er tilbake klokka halv ti. Ok?» Ikke noe svar. Øynene hennes følger dyr som blir reddet på skjermen. «Hallo! Hører du hva jeg sier?» «Ja da», svarer hun. Blikket viker ikke fra TVen. Hrmf, hva har hun egentlig hørt?
Jeg tester: «Fint, hva sa jeg da? Når er jeg tilbake?» Lillesøster rykker til, legger håndflatene mot tinningene og tenker hardt: «Eeeeh ... halv åtte?» (Halv åtte!? Slapp av, bare ta det en gang til. )
Jeg prøver å være pedagogisk: «Hva er klokka nå?» Lillesøster ser på vegguret: «Å ja, halv ni.» «Flott! Hva er den da om en time?» «Eeeeh ... halv ti.» «Det stemmer! Så når er jeg tilbake?» Hun smiler: «Halv ti!» Blink. Budskapet har nådd fram.

Coach tips: Når du sier noe til andre, er det uvisst hva de fanger opp, og hva de gjør ut av det. «Jeg hører hva du sier» forteller deg ingen ting om hva de har oppfattet!
Hvis du vil vite, må du be dem gjenta det du har sagt: «Fint, vær snill å fortelle meg hva du hørte jeg sa.»
Prøv! Du vil garantert bli overrasket (kanskje til og med sjokkert) noen ganger over hva du får til svar.

torsdag 5. november 2009

Som alle himmelens snøfnugg

Det snør. Store snøfnugg daler gjennom novemberluften. Tett i tett. Danser og gjør krumspring i vinddraget. Svever sakte og elegant ned mot jorden. Et av dem treffer meg på nesetippen. Kiler et kort øyeblikk før det smelter til en frisk liten vanndråpe.

Jeg ser opp på alle de tusener - kanskje millioner - hvite prikkene. Tenk at ingen av dem er helt like. Hvert eneste snøfnugg er sitt eget lille kunstverk - fullkomment, vakkert og enestående.

Slik er det med oss mennesker også. Vi likner på hverandre - noen ganger ganske mye. Men vi er også forskjellige - til dels veldig forskjellige. Og ingen er helt like. Ingen på hele jorden. Alle har sin egen personlighet, sine spesielle kvaliteter, og sine unike gaver å gi.
Vi har det best når vi kan utfolde oss ut fra hvem vi er, og hva vi er naturlig god på. Da lykkes vi oftere, og det gir oss mening.

Bak maskene
Bak maskene
bak rollene
bak inngrodde mønstre og stivnede lag.
Pulserer livet
og kjernen din hvisker:
«Vil du være deg selv fullt og helt i dag?»
Anne Helene Grøntoft

Coach: Når føler du deg mest levende?
Hva være til stede i livet ditt for at du kan glede deg over det?

onsdag 4. november 2009

Rikdom og takknemlighet

Det er så mye man kan kjøpe - så mange ting å ønske seg. Yngstejenta vår teller opp ukepengene sine, summerer og sparer. Så tar hun med lommeboka når vi er ute og handler. Sirkler rundt alle butikkhyllene med fristende ting. Øynene står på stilk. Hun vil kjøpe det og det og det og ... Men hvis hun kjøper, så skjer det noe innmari dumt: Pengene blir borte. Til og med lenge før hun har fått alt hun vil!

En dag mens lillesøster tenker på alt hun ønsker seg, utbryter hun i ren frustrasjon: «Åh, jeg skulle ønske jeg hadde mere penger!» «Jeg også», hiver jeg meg på. «Jeg også», kommer det fra min kjære. «Dere?!» Lillesøster ser vantro på oss. Så sier hun med ettertrykk: «Dere er jo stapprike!»

Hun har rett. Vi er stapprike. Vi har alt vi trenger og vel så det. Rent bortskjemte er vi. Men det er skremmende lett å ta det som en selvfølge og ønske seg stadig mer.

Materiell rikdom er forlokkende for de fleste. Og penger blir overveldende viktig hvis man sliter med å få endene til å møtes. Men har man tilstrekkelig, tror jeg ikke man blir så mye lykkeligere av å få mer penger eller flere ting. Det betyr mer å være rik på det som ikke kan kjøpes: kjærlighet, glede, helse, tilhørighet ...

Takknemlighet er nøkkelen til å føle seg rik. Å kunne glede seg over det man har og være takknemlig for alle små og store ting i livet.

En ny dag med nye muligheter. En deilig kopp kaffe eller te. Et vennlig smil. En spennende bok. Myke barnekinn. Fengende musikk. Duften av nybakt brød. En vakker solnedgang. Hyggelig samvær med venner. Mestring av nye utfordringer. En god latter ...
Det er alltid noe å være glad og takknemlig for, selv på livets grå dager.

Coach: Hver kveld når du legger deg, tenk tilbake på dagen og finn minst tre ting å være takknemlig for. Legg merke til hva det gjør med deg.