torsdag 30. juni 2011

Følelser: herlig og besværlig

Jeg sitter og stirrer på mobilen i hånden min. Har nettopp fått en beskjed jeg godt kunne unnvært. «Er det mulig?!» tenker jeg.

Det handler om en prosess som har pågått i uker og måneder, med mye fram og tilbake. Et spekter av følelser har blitt trigget underveis: alt fra forventning, spenning og glede til skuffelse, bekymring og frustrasjon.

De siste par dagene hadde jeg omsider følt lettelse. En viktig ball var endelig landet. Trodde jeg. Jeg hadde pustet ut og senket skuldrene. Følelser av glede og velvære var begynt å smyge seg opp fra dypet og dominere scenen igjen. Ahhh, solskinn og ro i sjelen - deilig!

Og nå - en skarve telefonsamtale senere - er alt uvisst på nytt. Grrr, hvorfor måtte det stikkes kjepper i hjulene enda en gang!? Jeg kjenner at solskinnet og sjelefreden viker for dystre fornemmelser som begynner å røre på seg i mageregionen. Mørke skyer bygger seg opp og trenger seg inn på scenen med regn og torden: «Der ser du. Kan ikke stole på noe. Nå er det tilbake til start. Bare problemer. Det går sikkert til h...» osv.

Har du selv opplevd hvordan følelsene kan skifte med omstendighetene, akkurat som sol og skyer skifter på himmelen?

Når følelsene våkner og slippes løs, er det som å starte en motor. Den begynner å dure og bråke, på godt eller vondt. Turtallet øker, trykket stiger. Det kverner i hodet og romsterer i kroppen. Følelser og tanker egger hverandre opp gjensidig og skaper selvforsterkende spiraler som går oppover eller nedover.

Følelser er energi i bevegelse (jfr engelsk "emotion", motion = bevegelse). Jo mer vi slipper følelsene til, desto mer intenst opplever vi ting. Følelsene tar tak i oss og river oss med. De kan løfte oss opp til frydefulle høyder eller styrte oss ned i mørke avgrunner. Herlig eller besværlig.

Hva er følelser egentlig godt for?

Følelser gjør oss levende. Uten dem blir livet tonløst, grått og mekanisk. Følelsene setter farge, lyd, lukt og smak på tilværelsen. De gjør det mulig for oss å leve mer intenst, være mer uttrykksfulle, og berøre hverandre dypere.

Videre varsler følelsene oss i forhold til våre behov og kjerneverdier. De er vårt personlige alarm- og tilbakemeldingssystem, med kroppen som uttrykkskanal. Når våre behov er dekket og livet flyter i harmoni med våre kjerneverdier, har vi det godt følelsesmessig. Hvis våre behov og verdier utfordres eller trampes på, protesterer følelsene med emosjonelt ubehag og spenninger i kroppen.

Noen undertrykker følelsene sine og lar fornuften være enerådende. Det gir færre svingninger og økt opplevelse av beherskelse og kontroll.
Andre lar følelsene utfolde seg fritt med drama og emosjonelle berg- og dalbaneturer, mens fornuften står kneblet på sidelinjen.
Vi trenger både fornuft og følelser. Kunsten er å finne en god balanse mellom dem.

I boken Vinn-vinn-kommunikasjon finner du mer stoff om følelser og hvordan du kan takle dem, både hos deg selv og andre. Du kan kjøpe boken her.

Coach:
  • Hvordan synes du at balansen mellom fornuft og følelser er hos deg selv?
  • Når hadde du sist sterke negative følelser? Hvilke av dine behov eller kjerneverdier var da ikke ivaretatt?
  • Hva er den deiligste følelsen du kan ha? Hva gjør det mulig for deg å oppleve den?

Kommunikasjon - alltid mer å lære.

torsdag 16. juni 2011

«Lutter øre» eller «slutter å høre»?

Det er en strålende dag. Min kjære og jeg går tur i skogen med hunden. Vi prater om løst og fast. Min kjære holder på med betatesting av et dataprogram og er opptatt av dette. Han begynner engasjert å snakke om funksjoner, koder og forkortelser. Jeg forsøker å henge med så godt jeg kan. Lutter øre.

Snart sier han at han vil skrive et innlegg for å rapportere en del ting han har merket seg. «Innlegg.» Vips er tankene mine over på blogginnlegg. I det fjerne aner jeg flere forkortelser og funksjoner, feil og mangler ... eller var det noe om nye muligheter? Så forsvinner det helt, og bloggtanker kupper all plassen i hodet mitt. «Lutter øre» har gått over til «slutter å høre».

Jeg oppdager at jeg ikke lytter til min kjære lenger, og prøver å skjerpe meg. Det starter bra - faktisk var det nye muligheter han snakket om ... Men umerkelig glir tankene over mot blogginnlegg igjen.

Skjerpe på nytt. Lytt til ham nå! Det varer bare en kort stund. Snart tar jeg meg selv i å lytte til fuglekvitteret fra skogen og pesingen fra hunden. Deretter kommer det snikende tanker om forskjellige ting som skal skje, og ditt og datt jeg må huske på.
Jeg blir gående i en glidende tilstand der lyttingen flytter seg som en søkeknapp mellom ulike radiostasjoner, de fleste inni mitt eget hode.

Så begynner min kjære å snakke om noen andre personer som også driver med testing av dataprogrammer. Han beskriver hvordan han opplever dem, og hvilke særtrekk som gjør dem spennende. PLING! Med ett er jeg tilbake i lyttemodus. Alt som handler om mennesker er jo utrolig interessant! Min kjære kan nå nyte full oppmerksomhet fra min side.

Og pelsdyret - han lytter ikke til noen av oss, men snuser fornøyd inn alle de liflige duftene som finnes i skogen etter andre hunder som har passert på stien.
Å lytte - virkelig LYTTE - er en kunst. De fleste av oss er dårligere lyttere enn vi liker å tro. I boken Vinn-vinn-kommunikasjon kan du lese mer om de ulike nivåene av lytting, og hvordan du blir en bedre lytter. Du kan kjøpe boken her.

Coach:
  • Når opplevde du sist at noen virkelig LYTTET til deg med full oppmerksomhet? Hvordan var det?
  • Hva er kjennetegn på at en annen person ikke lytter ordentlig til det du sier? Hvordan føles det når du ikke blir hørt?
  • Når du selv hører andre snakke, hvor har oppmerksomheten din lett for å være?

Kommunikasjon - alltid mer å lære.

tirsdag 14. juni 2011

Voff-voff og vinn-vinn

«Voff-voff!» Pelsdyret hopper i pur begeistring over utsiktene til en løpetur. Matmor har tatt på seg joggeutstyr, og han vet hva det pleier å bety.

Det er bare en hake ved det hele: været. Når jeg åpner døren og Xantos får se den fuktige bakken og yret i luften, forsvinner iveren brått. Vått er nedtur. Han må dras ut. Den våte asfalten har en særegen avstivende effekt på beina hans. De beveger seg som trepinner med innebygd brems.

Men matmor har et knep på lur: kyllingbiter. Den liflige duften får straks hundesnuten til å vibrere. «Komme da, Xantos!» Han biter på agnet og glemmer å ha stive bein. Løper ivrig ved siden av meg for å få av de deilige sakene.

Vi er på nett og har funnet en vinn-vinn-løsning for løpeturen: han får kyllingbiter, og jeg får en hund som løper velvillig sammen med meg.


Det gjør godt å få til vinn-vinn-løsninger. De fungerer tilfredsstillende for begge parter. Ingen taper eller blir overkjørt. Ingen behøver å gå på akkord med seg selv.

Les mer om hvordan dette kan oppnås i praksis (mellom mennesker altså) i boken Vinn-vinn-kommunikasjon. Du kan kjøpe den her.

Coach:
  • Tenk på et problem eller en utfordring du har hatt i forhold til en annen person, og som dere fant en god løsning på. Hvordan fikk dere det til?
  • Hva mener du er viktige betingelser eller forutsetninger for å finne løsninger på problemer slik at begge parter blir tilfreds?

Kommunikasjon - alltid mer å lære.

tirsdag 7. juni 2011

En bok er født. Og barnet heter «Vinn-vinn-kommunikasjon»!

Tenk, jeg har skrevet bok. I årevis har jeg holdt på. Bloggen har måttet vike i oppløpet. Nå er boken FERDIG. Og i salg!

Høsten 2003 satte jeg først i gang, full av inspirasjon og energi. Kommunikasjon skulle boken handle om, og jeg ville bygge den rundt et verktøy som jeg har hatt stor glede og nytte av: den såkalte 5-trinnsmetoden.

Det gikk veldig bra lenge. Jeg tenkte og skrev, strøk ut, tenkte mer og skrev, strøk ut, funderte videre og skrev ... Fingrene danset lykkelig i vei på tastaturet.
Men så skjedde det noe. Uvisst på hvilken måte skiftet jeg fra lette og glade joggesko i eventyrskogen til tunge og slepende støvler i et sumplandskap. Hvert skritt ble seigt og slitsomt og sugde mer og mer kraft. Til slutt sto jeg helt fast. Foran meg så jeg bare en tykk og ugjennomtrengelig vegg av betong. Sjakk matt.

Jeg ga opp, noe jeg aldri hadde trodd var mulig. Er liksom av den typen som gjennomfører. Beskjemmet måtte jeg innrømme overfor meg selv og andre at manuset var lagt til side på ubestemt tid, kanskje for alltid.

Men noen ganger hjelper livet til. Høsten 2008 begynte min gode kollega og venn Trond Andersen å skrive bok om å gjennomleve kriser («Våg å være - Mitt første fotoår: når en krise inntreffer» - anbefales varmt - kan kjøpes her). Jeg fikk gleden av å være en av hans hjelpelesere. Tronds engasjement og fine tekster fikk en tanke til å begynne å vippe i vannskorpen av bevisstheten min: «Kanskje jeg skulle ta fram og kikke på mitt eget gamle manus igjen?»

Litt nølende gjorde jeg det. Og på mirakuløst vis kom skrivelysten tilbake. Jeg tok opp tråden med nyvunnet energi. Fingrene danset på nytt lykkelig over tastaturet. Jeg tenkte og skrev, strøk ut, tenkte mer og skrev ...
Fikk andres verdifulle tilbakemeldinger (spesiell takk til Berit Ovesen, Sissel Sem Stoltenberg, Trond Andersen, Elen Krohn Gjessing, Berit Mannseth, Inge Steensland og min kjære mann) ...
Omstrukturerte, tenkte videre og skrev, strøk ut, grublet mer og skrev ... Ikke før var jeg fornøyd med et tekstavsnitt, så fant jeg ut at det måtte finpusses mer. Runde på runde på runde ...
På et tidspunkt måtte jeg bare si stopp og bestemme meg for at det fikk være godt nok.

Så nå er altså boken ferdig (hurra!) og i salg med tittelen:

Vinn-vinn-kommunikasjon
for bedre samspill og resultater privat og på jobb
Hvordan uttrykke deg ekte, tydelig og konstruktivt


Du finner mer informasjon og kan kjøpe boken her om du vil.

Coach: Hva er din naturlige styrke i kommunikasjon?
Hvilke muskler kan du tenke deg å trene mer i kommunikasjon?