Hvorfor skal andre noen ganger gjøre ting så vanskelig for oss? Hvis de bare kunne skjønne at de må endre seg, ville alt bli så mye bedre, ikke sant?
Når noe ikke fungerer slik vi ønsker, er vi ofte raskt ute med å peke på hva andre gjør feil. Hadde det ikke vært for andres udugelighet, inkompetanse, vrangvilje, dumhet, latskap, unnfallenhet, egoisme, manglende antenner osv (listen kan bli lang!), så ville verden vært et bedre sted å være, i hvert fall for oss selv.
Det dumme med å vente på at andre skal forbedre seg, er at det likner på å vente på trekning i et lotteri: uvisst om det blir noen gevinst.
Andre endrer seg nemlig bare når de er motivert for det selv, ikke når VI vil. Dessuten er det sannsynlig at de andre mener feilen ikke ligger hos dem selv, men tvert imot hos OSS. Så er vi like langt.
Begges bidrag
Å skylde på hverandre er som å bite seg selv i halen.
Skal vi oppnå noe, er den sikreste veien til gevinst for begge parter, at BEGGE ser på hvordan de har bidratt til at situasjonen er som den er, og at BEGGE finner måter å gjøre ting annerledes på.
Det må nemlig alltid (minst) to til for å skape et mellommenneskelig problem. Det betyr at begge har gitt sitt bidrag til problemet. Altså er begge også en del av løsningen på det.
Mange problemer bunner i misforståelser. Vi tror vi vet, men vi har ikke nok innsikt i hverandres situasjon og behov.
I en vinn-vinn tilnærming finner man først ut hva som er det viktigste av det viktige for begge parter, og deretter tenker man kreativt rundt muligheter og løsninger som tar hensyn til begge deler.
Et eksempel fra jobbarenaen
På en arbeidsplass var et par erfarne og toneangivende personer misfornøyd med kvaliteten på arbeidet til noen av de nyere medarbeiderne. Oppgitte sukk, himling med øynene, baksnakking og spisse kommentarer var blitt en del av hverdagen. Det forsuret etter hvert hele miljøet.
De erfarne medarbeiderne mente de nyere måtte skjerpe seg og slutte å slurve så mye, mens de nyere medarbeiderne mente de erfarne kunne være hyggeligere og slutte med heksejakten på feil. Det hadde dannet seg en isfront der begge parter klaget og skyldte på hverandre. Tap-tap.
En ny leder tok tak i problemet. Lederen lyttet til de enkeltes ønsker og behov og inviterte til løsningsforslag som kunne forbedre situasjonen for alle.
Det viste seg at det meste av «slurvet» til de nyere medarbeiderne skyldtes mangelfull opplæring. Attpåtil var det en av de gamle traverne som ønsket seg nye oppgaver og syntes opplæring hørtes spennende ut. Vedkommende fikk mulighet til å prøve seg.
Det fungerte over all forventning. Personen trivdes godt med opplæring, og de nyere medarbeiderne fikk noen aha-opplevelser som bidro til å heve kvaliteten på arbeidet de gjorde. Dermed roet også «heksejakten» seg.
Lederen oppfordret alle til å gi hverandre positive tilbakemeldinger på ting som fungerte tilfredsstillende.
Etter hvert ble tonen i avdelingen merkbart bedre. Vinn-vinn.
*
I boken «Vinn-vinn kommunikasjon» kan du lese mer om hvordan vi kan få til vinn-vinn i praksis. Du kan kjøpe boken her.
Coach:
- Hvis du er misfornøyd med noe hos en annen person: I stedet for å gi næring til misnøyen, tenk på hva du ønsker i stedet. Hva ønsker du å se personen gjøre? Hva ønsker du å høre personen si? Hvordan ønsker du å føle deg når du omgås denne personen?
Hva er det viktigste av det viktige for deg? - Forsøk å sette deg inn i den andre personens situasjon og behov. Hva ønsker denne personen fra deg? Hva er det viktigste av det viktige for han/henne?
- Hva kan du gjøre, og hva kan den andre personen gjøre, som ivaretar de viktigste behovene hos dere begge?
Hva kan være en ny mulighet dere kanskje ikke har tenkt på før?
