En påfugl i pingvinenes land

For litt siden fikk jeg tilsendt en videosnutt fra "Simple Truths", et nettsted som selger bøker om ledelse og personlig vekst. Videoen er basert på boken "A Peacock in the Land of Penguins" av B. J. Gallagher Hateley og Warren H. Schmidt. Jeg ble så inspirert av innholdet at jeg bestemte meg for å oversette teksten og legge den ut på bloggen min. Her er historien om en påfugl i pingvinenes land:

Det var en gang for ikke så veldig lenge siden, da pingvinene hersket i mange land i Organisasjonenes hav. Disse pingvinene var ikke alltid kloke, og de var ikke alltid populære, men det var alltid de som bestemte. I mange år var deres verden velordnet, forutsigbar og stabil.

Men så kom det en tid da ting begynte å forandre seg i pingvinenes land. Det kom nye fugler – fugler i mange former, størrelser og farger.

Perry påfugl var en av disse – kreativ og fantasirik, full av energi og entusiasme. Til å begynne med var både pingvinene og påfuglen fornøyde. «Sammen», tenkte de, «skal vi få til noe stort!»

Men etter hvert som tiden gikk, samlet det seg mørke skyer over horisonten. Noen av pingvinene begynte å klage over at påfuglens stemme var for høy og fjærene for prangende. «Hør her», sa de, «vi er tilfreds med arbeidet ditt, men vi er ikke komfortable med stilen din. Hvorfor tar du ikke på deg en pingvindress?»

«Hva er feil med måten jeg er på?» spurte Perry. «Hvorfor kan dere ikke se på jobben jeg gjør, og ikke fjærene mine?»

«Hør nå her, du kan ha en lysende framtid hos oss», svarte pingvinene. «Du må bare endre deg slik at du passer inn.» Påfuglen motsatte seg dette, men pingvinene holdt på sitt. Ideene hans ble oversett og avvist.

Når Perry spurte hvorfor, svarte pingvinene: «Sånn har vi alltid gjort det hos oss.»

Perrys hjerte ble fylt med tristhet.

Så en dag fortalte Mary måke ham om et fantastisk sted hun hadde sett på en av reisene sine – “Mulighetenes land”. «Der», sa hun, «kan du være fargerik, og de vil sette pris på deg i stedet for å kritisere deg.»

Kunne han våge å tro at dette var sant?
Han måtte dra og finne det ut.

Da Perry kom til Mulighetenes land, fant han ut at det var helt forskjellig fra pingvinenes land. Her visste alle at de trengte ulike typer fugler.

Noen fugler svømte, mange fløy, og noen holdt beina plantet på jorden. Dette ga dem mange forskjellige perspektiver – som de delte åpent med hverandre. Kunnskapen de delte, gjorde dem kloke. Og klokheten gjorde at de lyktes.

Perry visste at han hadde funnet sitt nye hjem.

Og mer enn det: Han oppdaget at Mulighetenes land ikke bare er et sted …
Det er en sinnstilstand.
Det er en åpenhet for nye ideer,
en villighet til å lytte,
en iver etter å lære,
et ønske om å vokse,
og fleksibiliteten til å endre seg.

Mulighetenes land er der vi lever og arbeider når vi velger å se med nye øyne, leve fra hjertet, og tillate oss selv og andre å være den vi virkelig er … OSS SELV.

*

Klikk her hvis du vil se videoen.
Og her er nettsiden til "Simple Truths".

*

Coach: Hva slags "fugl" er du?
Hva er din spesielle gave til fellesskapet?

Host og hark og djevelsk kur

Det begynte noen dager før jul. Jeg våknet søndag morgen med dundrende hodepine og trodde jeg ikke hadde tålt hvitvinen til middagen kvelden før.

En lang tur i skogen med hunden ville sikkert gjøre underverker.

Verk ble det, men med fravær av «under». Verk i hele kroppen. Og feber. Og betent i halsen og ørene og bihulene. Rett til sengs. Ok, det ville sikkert være over i løpet av et par dager.

Der tok jeg feil. Virusene eller hva det nå er, bestemte seg for å leie seg inn hos meg på ubestemt tid. De har klort seg fast, med senter i en klump i brystet som suger energi og gjør meg matt. Jeg er ikke syk lenger, men dagene går i langsom kino med bleke pastellfarger. Nå har det gått tre uker. Fryktelig ergerlig, jeg gidder da ikke å ha det slik! 

For noen dager siden kom jeg over følgende innlegg på nettet fra healeren Inge Ås: «Det virker som om hele Norge trenger "djeveldrikken" min for tiden. Fersk ingefær, hvitløk, sitron, honning, kanel og cajennepepper i varmt vann drikkes flere ganger daglig. Pluss et dampbad med fersk ingefær i et vaskevannsfat og så puster du dyyypt inn! Lykke til! Inge Ås»

Nå er jeg på kur på andre dagen. Har ikke prøvd dampbadet, men har gulpet i meg noen ladninger av drikken. Den smaker ikke akkurat djevelsk godt, men gjør forhåpentligvis djevelsk godt. I hvert fall har den fått fart på slimløsingen. Jeg hoster og harker og føler meg som en slimfabrikk. Og jammen synes jeg at jeg har fått tilbake litt mer energi i dag.

Dette går riktig vei! Jeg ser for meg at virusene griper seg panisk til strupen og ruller med øynene før de løser seg opp og dør i et etsende bad av ingefær, hvitløk og kajenne.

*

Coach: Har du også gått ned for telling i det siste? I så fall, kanskje «djeveldrikken» til Inge Ås er verdt å prøve? Den inneholder fine ingredienser fra naturens eget apotek. Riktig god bedring!

Og godt nytt år!

Barnelek i teknologiens tidsalder

Fetter og kusine skal komme på overnattingsbesøk. Stor stas, jentene våre har gledet seg lenge. Søskenbarna ankommer, og alle fire stormer inn i stua. Der setter de på TV og Playstation og drar opp hver sin Nintendo. Så trykker de i vei og roper oppglødde kommentarer til hverandre.

Etter middag settes lørdagsgodteriet fram, og de gomler sjokolade, seigmenn og popcorn mens de stirrer intenst på de ulike skjermene. Fingrene beveger seg med lynets hastighet. Fremdeles helt topp. Min kjære og jeg observerer fra sidelinjen.

Når godteriene er fortært og de er passe høye på sukker, er det tid for å ta på pysjen og forflytte seg til soverommet der fire sengeplasser er stuet sammen. De spurter opp trappen med latter og skrål og gjør unna kveldsstellet. Så stuper de inn på soverommet, som ser ut som en eneste kjempeseng.

Min kjære og jeg benker oss nede i stua og tenker at nå blir det vel full rulle der oppe i andre etasje. Jeg husker med fryd hvor moro overnattingsbesøk var da jeg var på deres alder. Vi holdt på å rive ned huset noen ganger.
Men nei da, ganske raskt blir det helt stille på soverommet. Jøss, sovnet de så fort?

Jeg kan ikke dy meg. Forsiktig lister jeg meg opp trappa og smugtitter inn døra. Der ligger alle fire i hver sin seng med Nintendoen tett oppunder nesa og trykker konsentrert. Ingen sier et pip. Hæ?! «Jeg trodde dere skulle leke sammen, jeg!» plumper det ut av meg. «Vi gjør jo det. Vi spiller mot hverandre, vel!» er det veslevoksne svaret jeg får. Å ja, jeg visste ikke at det var mulig engang. Så tusler jeg ned igjen og lurer på om dette er normalt.

Plutselig begynner det å ta seg opp der oppe. Volumet stiger, det dunker i gulv og vegger, og det ene latterhylet avløser det andre. Godt. Da kan de altså leke sammen uten teknologi også. Det er helt i orden at de holder på til de slokner i svevet.

Neste dag stikker de faktisk ut frivillig etter frokost og leker. De graver og baser i snøen og har det riktig moro. Noe jeg er svært tilfreds med. Men straks søskenbarna har dratt, sitter jentene våre klistret foran hver sin PC. Søndagstur er helt ut.

Begynner jeg å bli gammel? Er det greit at teknologien har så stor plass i barnas lek og hverdag?

Her om dagen satt tiåringen vår med lekser og skulle besvare noen spørsmål.
«Mamma, hvorfor var biblioteket i Alexandria så viktig?»
«Hva tror du?»
«Aner ikke.»
«Det var i bøkene all kunnskapen var samlet. De hadde ikke PC, internett og google på den tiden, vet du.»
«Å ja.»
«Den gangen for lenge, lenge siden måtte bøkene skrives for hånd, og alle bilder tegnes for hånd. Det var veldig fint og sjeldent å eie en bok.» Jeg kikket drømmende ut i lufta med eldgamle skriftruller og håndskrevne bøker for mitt indre blikk.
Tiåringen så på meg. Så kom det: «Men mamma, du hadde da bøker da du var liten, du. Det har du sagt.»
Ja vel. I hennes hode er det visst bortimot uendelig lenge siden jeg var barn.

Det er temmelig kaldt om dagen. Kanskje jeg bør tilby meg som fossilt brensel?

*

Coach: Hva synes du om barn og teknologi? Hva er bra, og hvor går eventuelt grensen?
Mister de noe av den personlige kontakten, eller er det helt greit?

Jeg ønsker deg en jul med givende personlig kontakt med dem du er glad i!